Bilspeilets poesi Jeg våger påstå at ingen nålevende filmskapere er bedre på bilkjøring enn Abbas Kiarostami. Flere av hans beste filmer (Ten, Smaken av kirsebær) har bilkjøring som sentralt element. Through the Olive Trees har mer poesi i bilspeilbildene i landeveisscenene enn filmer flest har på hele lerretet. Det er ikke en film om bilkjøring. Det er en film om film og om en ung manns forsøk på kjærlighetserklæring. En filmskaper drar til en landsby rammet av jordskjelv for å lage spillefilm. Den unge mannen som får hovedrollen, viser seg å alt være påtrengende giftelysten med kvinnen som skal spille hans kone. Hun er taus, familien avvisende. En av Kiarostamis enkleste, morsomste og søteste filmer. Samtidig har den lag på lag, en tilforlatelig lekenhet i forhold til filmmediet og bilder som har så mye ved seg at de fortjener gjensyn. Bilder i bilder, film i filmen, langsomt, men godt. Vanligvis gir metagrep distanse. Her gir det nærhet. Kiarostami er ikke bare god på bilkjøring. Se hvordan han fanger landskapet. Trærne, krokveiene, menneskene; toppet i en avslutningsscene som er et av de beste svarene på spørsmålet om hvorvidt film kan være stor kunst.

- Terje Eidsvåg, filmkritiker i Adresseavisen.



Kommentarer



Through the Olive Trees

Ziré Darakkhtan Zeyton

Se trailer



Land Iran
År 1994
Spilletid 105 min
Serie Retrospektiv

Regissør Kiarostami, Abbas



Visninger

DatoTidStedBilletter

Publikums vurdering

0 stemmer
0