Med Desounen: Dialogue with Death visker Raoul Peck ut skillelinjene mellom dokumentar og vitnesbyrd, og skaper sin helt egen sjanger. Og det er i disse sosiopoetiske øyeblikkene Pecks filmer er på sitt vakreste og mest sårbare. Haitis mødre sørger over sine tapte sønner, tapt til det havet som skiller den nådeløse virkeligheten på Haiti fra den amerikanske drømmen. En mann vender tilbake fra Frankrike og bygger opp tilværelsen på nytt, mens en annen innser at han aldri vil kunne tilby sin familie annet enn strev og tårer. Men selv i sorgen er håpet sterkt, og det er dette håpet Peck lar skinne gjennom. Og sammen med fremtidstroen og stoltheten gir det Desounen: Dialogue with Death viljen til å strekke seg etter det forgjettede.

Kommentarer