Told with visual playfulness and an hypnotic soundtrack, this is a story so painful that the people who saw these events with their own eyes have suppressed the memory. Waltz with Bashir starts with a former Israeli soldier asking himself why he does not have any memories of the Sabra and Shatila massacre in Lebanon in 1982. This is the point of departure for a recounting of his own story. Through conversations with former fellow soldiers the repressed images return.

Waltz with Bashir is a rare thing: an autobiographical animated documentary. Director Ari Folman has developed a unique form of expression that captures the soldiers’ experience of war as something that does not really concern them but is rather a game they observe from the outside. The film was in competition for the Palme d’Or at Cannes and has astounded and impressed critics as well as audiences. tsr

Seminar in connection with this film:
Thursday October 16th 17:30 Vika 2
WAR TRAUMAS AND MEMORY LOSS
Conversation: Psychiatrist, author and film critic Finn Skårderud and Norwegian UN veteran Geir O. Stamnes

Kommentarer

Gjorde et stort inntrykk på undertegnede da jeg så den i storsalen Grand Lumiere under årets Cannes festival.
Lasse / 27. sep 2008 kl. 14:42

Den høres ganske stillig ut, jeg mener; en animert dokumentar.
Hall / 28. sep 2008 kl. 15:12

Kanskje den beste filmen på programmet i år. Gleder meg til å se den på stort lerret!
Tonjeskar / 7. okt 2008 kl. 23:02

Det er en utrolig god måte å lage en dokumentar på. Orginal og animasjonen gjør at man kan forholde seg litt distansert til en sterk historie.
absolutt vært å se. Musikken i filmen er også meget god.
Morteneikeland / 14. okt 2008 kl. 09:53

Fantastisk presentasjon, vakre bilder! var litt usikker på om det var fiksjon eller ikke... i starten...
Men fortsatt litt usikker på hva jeg synes var bra utennom animasjonen,

Verdt å se for bildebruken alene, historie messig ikke så mye nytt men viser en viktig bilde av krig...
Mikelxxxviii / 15. okt 2008 kl. 15:09

Likte uttrykket i animasjonen veldig bra, stemningsfullt og (stygg)vakkert.
En dokumentar utover det vanlige. Man får en følelse av å se hendelsene fra avstand, før slutten sender deg direkte tilbake til virkeligheten igjen. Anbefales på det sterkeste
Decay / 16. okt 2008 kl. 09:18

Genialt og ikke minst interressant i forhold til diskusjonen om faksjon og fiksjon i dokumentarfilm. Løp og se!
Ulf / 16. okt 2008 kl. 21:49

For meg som ikke er begistret for animasjoner (sjengeren ikke utforsket!!), ble jeg umåtelig fengslet fra første øyeblikk. 26 glefsende og hylende hunder som jeg føler løper rett på meg.... For en start!! ...og det ble bare bedre og bedre. Regien var uttrykksfullt og bra laget. Det aller beste var at budskapet kom fram på en tydelig måte gjennom tale og enkel mimikk av animasjons"figurene".
Krigstraumaer blir gitt et forståelig forløp og ettervirkninger.
Jeg setter ekstra pris på at det var en Israelsk film....som belyser tragedier i Libanon....foretatt av israelske tropper/myndigheter. Sannhetsgestalten ved innrømmelsen gjorde meg godt.
Som Geir Stamnes, sammen med Finn Skårdrerud, snakket om i samtalen etter filmen....det finnes ikke alltid dokumentasjon på det han (Geir) hadde vært med på i sin krigsinnsats for Norge??!!!
Den siste biten i filmen, der det vises virkelige bilder fra Libanon, kvinner som skriker ut i fortvilelse....jeg ble virkelig berørt av denne sekvensen. Hvor ofte blir vi berørt av slike scener som stadig sendes på tv? Filmen gjorde virkelig sitt forarbeid.....
Jeg gleder meg til filmen kommer på DVD....gleder meg til å sette den på i min stue på mitt flotte surrondanlegg!!!
Lianne / 17. okt 2008 kl. 13:58