Yusuf is released after ten years in prison, incarcerated because of his active participation for the political left during his university days in Istanbul. After a longstanding hunger strike his lungs are ruined, leaving him with just a short time left to live. Upon his release he returns to his mother’s place in a mountainous area by the Black Sea in the north. The Soviet socialist ideal society has dissolved during his ten years away, and is now exporting prostitutes to his home area. Fittingly enough, he embarks upon a quiet friendship with Eka, a Georgian woman trapped in Turkey, to earn money in her own way for a young daughter back home. To Yusef it is late autumn in life in a landscape approaching winter. Autumn is a quiet and visually beautiful film marked by wistfulness. It is also a story complimenting that of The Storm, which portrays precisely the struggle for political freedom of speech in the Istanbul of the 1990's. bb

Kommentarer

Jeg er enig i at det er svært vakre scener i denne filmen. Det er mulig at naturen kan være brukt som en metafor for alle de indre bevegelsene og følelsene til de to outsidere, den løslatte og den fangede, som møtes nordøst i Tyrkia ved Svartehavet. Den spesielle svartehavsmusikken er selvfølgelig på sin plass i en film med den velkjente tyrkiske melankolske stemningen, hüzn.
Izabela / 12. okt 2009 kl. 23:59

Mange veldig fine bilder, men det holder ikke til å gjøre dette til en film jeg vil anbefale. Filmen blir til tider litt for kjedelig og langdryg.
Minnet meg litt om 'Liverpool' av Lisandro Alonso og 'The Sky, The Earth, The Rain' av Jose Luis Torres Leiva (begge vist på Film Fra Sør 2008), som begge heller ikke klarte å fange min interesse.
Decay / 14. okt 2009 kl. 10:47