Allerede i sin sensasjonelle langfilmdebut viser Reygadas evnen til å lete frem komplett unike og uutgrunnelige karakterer – et av de bærende elementene i hans filmatiske undersøkelser av verdens overflate og menneskenes eksistensielle selvpineri. I et plot som minner om Abbas Kiarostami trekker en aldrende kunstner seg tilbake til den øde mexicanske landsbygda for å ta sitt eget liv. Det nådeløse steinlandskapet og den gamle, gudsfryktige kvinnen han losjerer hos truer imidlertid frem noe annet enn apati i den livstrøtte melankolikeren. mm

Kommentarer

Helt klart ikke en film for alle (huffda, for en klisje - ingen filmer er for alle). Uansett, for meg var det en veldig fengslende film. Reygadas særegne stil fungerer utmerket, uten at det blir et påklistret kunstnerisk grep. Det blir bare stor filmkunst.
Endrev / 15. okt 2009 kl. 15:37

Må vel bare innrømme at Reygadas ikke frembringer de store vyene hos meg.
Som for Stille Lys ble denne også for kjedelig og langdryg, bare med dårligere foto. Denne ga meg ingenting. Men må innrømme at sluttscenen med togsporet var bra, det redder dessverre ikke denne filmen for meg.
Decay / 16. okt 2009 kl. 22:10