This year’s winner of the Golden Bear from Berlin is an uncompromising story of awakening, from a Peru where the violent conflict between the government and the Maoist guerrilla Sendero Luminoso is still casting long shadows. The trauma of the 1980's civil war is said to be so intense that it has been carried on to the next generations through the mothers milk. It is precisely this unofficial diagnose that Fausta is suffering from. We meet this young woman at the outskirts of Lima. The anxiety is so deeply embedded in her existence that she carries a sprouting potato in her vagina as protection against rape, a precaution both anachronistic and a threat in itself. Allegories and a hint of magical realism in an easy mix with an obsession with ethnographic detail and a patient portrait of everyday life make this a strangely unsentimental film about healing wounds of the past. It gives a fascinating depth to what is basically a characterstudy as much as an exploration of how people live. And, not least, it makes generous space for Magaly Solier interpretation in the role of the wry Fausta. With a background as a quechua, Solier lends the charachter a virtually wordless yet moving and intense presence. A performance that alone make the film a must-see. mm

Kommentarer

Veldig skuffende film. Filmen er et ganske vakker film når fine motiver blir brukt rund enkelte scener, men det redder ikke filmen for å ha en kjedelig dårlig gjennomført historie. Temaet er interessant, men desverre så konkluderer filmen for raskt og upresis og kaster inn mye symbolikk. Alle de bryllups scenene var gjerne unødvendige og bidro ikke særlig mye mer til forståelsen av filmen. Litt uklarhet rundt hvorfor akkurat Fausta ombestemte seg og ville ta en operasjon, samtidig med den kommunikasjonen mellom henne og de andre personene var ikke særlig troverdig eller med dybde.
Mikelxxxviii / 8. okt 2009 kl. 21:04

Er til dels enig. Men synes brullupsscenene var morsomme og en fin kontrast til Fausta som ikke kom i gang med (kjønns)livet. Men ellers var den stillestående på en frustrerende og dessverre ganske uinteressant måte. På plussiden fascinerende landskaper og noen fine detaljer.
Dagas / 9. okt 2009 kl. 10:29

Synes den var ganske bra, jeg. Man kjente virkelig på sorgen, redeselen og fortvilelsen hennes, og bryllupsscenene løftet det hele til en god film. Hun ombestemte seg ikke ang operasjon, hun MÅTTE jo
Fanatisk / 10. okt 2009 kl. 23:54

Synes det er vanskelig å ikke anbefale denne filmen til tross for dens særhet. Jeg satt igjen med en nesten like sterk form for paranoia som hovedpersonen etter å ha sett filmen, og dette kom ganske overraskende på meg. Uten å ha lest noe om filmen fra manusforfatter eller regissør så har de virkelig klart å få frem en nerve i filmen som få andre filmer har.

Må til slutt si at filmens hovedrolleinnehaver er så sterk og vakker at ho nesten kan slå luften ut av en, og at ho har vært med å gjort denne og Altiplano som også er med på festivalen til virkelig gode filmer!
Avatar / 12. okt 2009 kl. 00:40

En kjempeflott film, rett og slett. Herlig, dyp. Minner meg litt om stemningen i filmen Parque Via (som også vises under festivalen).

Jeg synes ikke denne er veldig spesiell eller arthouse. Sammenlignet med den tematisk ganske tilsvarende "Altiplano" (festivalfilm her), så er dette nesten kommersielt.

Men en nydelig film altså - og en kjempeflott filmopplevelse i Ringen sal 2, gallaforestillingen.
Tonymanero / 12. okt 2009 kl. 03:42

Grei film, med enkelte fine scener. Likte igrunn bryllupsscenene, små artige innslag, men er nok enig med at de ikke ga noen videre forståelse av filmen. Også litt stillestående til tider.
Decay / 13. okt 2009 kl. 23:37

Vakker film ,men du går ikke glipp av noe, dersom du ikke ser den.
Hoda / 15. okt 2009 kl. 12:55

Som peruaner må jeg si at Faustas perler bragte tilbake barndoms minner. Husjelper i Peru er akkurat som Fausta!: fredelige og gåtefulle mennesker med en dyp forståelse av livets sannheter. Filmen er et ganske godt bilde av det klassedelte peruanske samfunnet og den "chicha"-kulturen som blander symbolikken fra Andesfjell med hovedstadens "way of life" .

Lucydelima / 15. okt 2009 kl. 14:28

Virkelig flott film. Min favoritt - til jeg så Nobody Knows...
Endrev / 15. okt 2009 kl. 15:32