Ikke engang det dydige, tyskættede Mennonitsamfunnet i Mexico er unntatt begjærets krav: Familiefaren Johan kjemper med seg selv og Gud når han faller for en annen kvinne enn sin kone i dette pinefullt vakre studiet av kjærlighet og tilgivelse. Med amatører i nesten alle roller og et tålmodig, insisterende kamera skaper Reygadas noe så usannsynlig som et minimalistisk melodrama. Det spirituelle temaet og modelleringen med lys er en hyllest til Dreyer, mens miljøskildringen fra de gudfryktige, hardtarbeidende mennonittene er verdig, original og eksotisk. mm

Kommentarer

Min beste filmopplevelse fra 2008. Utrolig vakker film, men filmens langsomme framdrift gjør at denne filmen ikke er for alle.
Stigebil / 10. okt 2009 kl. 12:35

Nesten helt enig. Hos meg måtte den bare synke litt inn først, selv om jeg elsker saktmodige og ikke overtydelige filmer, så måtte denne fordøyes i småbiter. Se den!.
Fanatisk / 10. okt 2009 kl. 23:47

En ekstremt sterk film. Den tar seg god tid, men en mister aldri interessen. Den lange åpningssekvensen (daggry) er nok for å sette seerne i stemning for det tilbaketrukne og rolige men svært gudfryktige livet den hvite menonittminoriteten i Mexico lever. I en hektisk festivalsammenheng, eller vel stort sett de fleste sammenhenger, kan dette være en fordel. Det fungerer veldig bra i filmen her.

Mitt tips: Les så lite som mulig om filmen på forhånd. La deg forføre inn i denne tilværelsen, i full tillit til at reiselederen Reygadas holder stø kurs hele veien - og du vil ikke bli skuffet.
Tonymanero / 12. okt 2009 kl. 03:26

Hadde Reygadas tatt mesteparten av bildene fra denne filmen og presentert de som fotografier hadde det blitt en knallgod fotoutstilling.
Når Reygadas tar disse bildene og presenterer de som en film med denne historien blir det bare en lang, stille og kjedelig film. Ja til fotoutstillingen Stille Lys, nei til filmen Stille Lys.
Decay / 16. okt 2009 kl. 22:02