Air doll
Daniel & Ana
Huacho
Rapport fra Cannesfestivalen
Finanskrisen har nådd filmens høyborg og man merker mindre trykk på visninger og billetter enn tidligere I Cannes. Men fortsatt er det nok folk og mer enn nok film.
Av Julie Ova
20. mai 2009
Forventningene til et program med så mange kjente regissører har selvfølgelig vanskelig for å innfri, og mange går med en følelse av å ha sett greie nok ting, men lite som markerer seg veldig. Japanske Kore-eda (
Illusjoner,
After Life) er her med filmen
Air doll under ett år etter at han presenterte
Still walking under filmfestivalen i Venecia ifjor.
Air doll er bygget på en original og god idé og har alt det fine som kjennetegner en Kore-eda-film: vakker lyssetting og nydelig foto, en behagelig rytme og en evne til å vekke filosofiske spørsmål. Likevel er den ikke like skarp og helhetlig som
Still walking, et av hans filmatiske høydepunkter, som Arthaus i samarbeid med BIFF, TIFF, FFS og NRK har kjøpt for festival-, kino- og tv-lansering i Norge.
Still walking vises dermed under Film fra Sør til høsten, fremtiden til
Air doll er litt mer usikker.
I Kritikeruken er det mye latinamerikansk film denne gangen. Ikke ufortjent ettersom vi mener mye av det mest spennende som skjer på filmfronten om dagen kommer fra dette kontinentet. Mexicanske
Daniel & Ana fortsetter en bølge av mexicansk film som de senere årene har hatt en tendens til å handle om undertrykte følelser som bobler til overflaten og får sitt utrykk i ekstreme former.
Daniel & Ana er en svært intens film om det kyniske moderne samfunnet, en tematikk som behandles helt annerledes i chilenske
Huacho. Chilensk film har hatt en oppsving i det siste og
Huacho bekrefter kvaliteten og bredden i filmene fra dette landet.
Huacho handler om en fattig familie på den chilenske landsbygda og viser hvor ulik hverdag en familie på fire kan ha, i brytningen mellom det tradisjonelle og det moderne samfunnet.
