Jakarta filmfestival: ved veis ende

Programrådgiver og styremedlem for Film fra Sør Brynjar Bjerkem har sittet som juryleder for Jakarta Internasjonale Filmfestival. Her avslører han blant annet at vinnerfilmen allerede har vært vist under Film fra Sør og at norsk skrekkfilm er populært i Indonesia.

Festivalen ble avsluttet lørdag kveld med prisutdelinger og med den fransk-amerikanske co-produksjonen New York I love you som festivalens siste film. Årets festival har omsatt rundt 20 000 billetter, fikk vi vite. Dette er et tall festivalledelsen er veldig godt fornøyd med. Mange av forestillingene var da også utsolgt god tid i forveien.

Av Julie Ova 18. des 2009

Juryen endte opp med å gi årets hovedpris til en film mange av dere har sett, nemmelig 3 wishes 3 loves (3 doa 3 cinta). Jeg kan godt røpe at dette ble avgjort ved god enighet, av en jury som ønsket å fremheve filmens evne til å balansere forskjellig praksis og syn på religion. Handlingen finner i hovedsak sted på innsiden av en liten koranskole i en javanesisk småby og er et sjeldent blikk inn i et slikt miljø, fra en regissør som selv har gått på en slik skole. Vi var allikevel såpass imponerte over Joko Anwars psyko-thriller The forbidden door (Pintu terlarang) at vi valgte gi en spesiell omtale til denne filmen. Dette er et intrikat mysterium som starter makabert og ender blodig. Underveis endrer filmen stadig retning, til en fortelling som burde gå godt hjem hos tilhengere av David Lynch og Dario Argento sine filmer. Joko Anwar har fortellerevner  som fort ved neste film allerede kan plassere ham på de store internasjonale festivalene og i vestlig kinodistribusjon. Juryen delte også ut pris til beste debutregissør. Denne ga vi til vågale Edwin og hans film Blind pig who wants to fly, allerede beskrevet  i forrige brev. Publikumsprisen gikk til Sammaria Simanjuntaks Cin(t)a, en oppriktig film på lavt budsjett om kjærlighet mellom en kristen gutt av kinesisk familie og en muslimsk jente.

Skrekkfilmer av forskjellig sort er veldig populære i Indonesia for tiden. Jeg møtte flere som raskt og effektivt refererte norske grøssere i et større omfang av hva jeg selv har sett. Det produseres også mye skummel film i Indonesia. Konkurranseprogrammet hadde et dyktig eksempel i Monty Tiwas Keramat (Sacred), en lokal variant av Blair Witch Project som etter min mening er skumlere enn originalen. Jakarta har også sin egen festival til temaet i Indonesia International Fantastic Film Festival. Den finner sted i november hvert år og kan være et interessant mål for skrekkhungrige entusiaster som heller vil dyrke kinomørket og eventuelt  leie seg et spøkelseshus å bo i nede i åndebefengte Yogyakarta i etterkant, fremfor å nyte badelivet på Bali. Selv har jeg med hjem en del slik film på DVD, noe kjøpt på det lokale shoppingsentret, mye fått av regissørene og produsentene under tilfeldige møter i røykerommet på Blitz megaplex. For det er ingen tvil om at den indonesiske filmbransjen er høyforbrukere av sigaretter. Denne filmentusiasten har vært passiv røyker i en drøy uke og kommer hjem med mange gode filminntrykk, foruten røyklukt i kofferten.

Festivalens var dessuten et godt sted å få sett ny malaysisk film. Det malaysiske filmmiljøet har vokst seg til stor internasjonal anerkjennelse på kort tid, på tross av et miljøet er lite, opererer med små budsjetter og ofte får filmene sine forbudt for visning i hjemlandet. Jeg har allerede nevnt Amir Mohammads siste film. Et annet høydepunkt fra festivalen er Ho Yuhangs At the end of daybreak, en dyktig fortalt film om et forhold mellom en 15-årig jente og en 23 år gammel mann som skyter fart, når foreldrene hennes finner ut av forholdet. Serien med Yasmin Ahmads filmer toppet seg med Muallaf (The convert), en herlig og hjertevarm film om to karaktersterke søstre som har flyktet fra familien sin, for å prøve å leve et normalt liv mens de venter på oppholdstillatelse til Singapore.

Brynjar Bjerkem tilbake i Oslo - 14.12, 2009

 

Kommentarer

Logg inn for å kommentere eller registrer deg