Filmen Sepet (2004) ble en sterk og emosjonell opplevelse for tilskuere i Jakarta
Programrådgiver i Film fra Sør Brynjar Bjerkem er i Jakarta som leder av hovedjuryen som vurdere beste inonesiske film. Midtveis i festivalen leverer han her en stemningsrapport som avslører den betydning festivalen og filmene har både politisk, kulturelt og emosjonelt.
I en tid hvor de indonesiske avisene er fulle av stadig nye avsløringer hva gjelder korrupsjon i det politiske systemet og hvor det allerede denne uken er varslet to demonstrasjoner med oppstart fra Indonesia-plassen sentralt i Jakarta, så får naturligvis årets Jakarta Internasjonale Filmfestival - som finner sted noen steinkast unna - langt mindre av folks oppmerksomhet. Men folk møter villig opp til festivalens visninger på Blitzmegaplex, og aller helst for regionale filmer.
Hovedoppslaget i avisene for festivalen så langt har vært knyttet til den australske filmen Balibo, som med sin kritikk av den indonesiske hæren har blitt nektet vist av sensurapparatet. Balibo bygger på virkelige hendelser, hvor indonesiske styrker i oktober 1975 gikk inn i Øst-Timor og under en større skyteepisode tok livet av fem australske journalister. I dagens aviser velger representanter for hæren å gå ut og vedkjenne at dette faktisk skjedde, dette i seg selv er et uttrykk for hvordan film og media kan bidra til en sannhetsprosess. Slik kommer det også en innrømmelse om at Indonesia invaderte Øst-Timor langt tidligere enn det som offisielt har vært sagt. Filmskaperen Garin Nugorho var i går kveld på nasjonalt fjernsyn, for åpent å kritisere både bruken av sensur som har blitt denne filmen til del, samt å levere en ekstra bredside til den sittende regjeringen. Alt dette viser at Indonesia foruten å praktisere sensur også har utviklet en frittalende presse i årene siden Suhartos fall.
Garin Nugroho er en av 15 filmskapere som har bidratt med filmer til årets hovedkonkurranse ved filmfestivalen. Utvalget består av indonesiske spillefilmer produsert over de siste 12 månedene og spenner bredt fra den hardhendte og kontroversielle Romeo Juliet av Andibachtiar Yusuf, en ellers konvensjonelt fortalt film om kamp mellom to grupper fotballhooligans til Edwins totalforbudte film Blind Pig Who Wants To Fly, samt dyktige underholdningsfilmer som psykothrilleren The Forbidden Door og landets første martial-arts-film på over 20 år; Merantau Warrior. Blind Big ble vist her i går, naturlig nok til fullsatt sal, siden den er forbudt for vanlig distribusjon både her og i nabostaten Singapore. Dette grunner offisielt i noen heftige sodomiseringsscener midtveis, men filmen har også en sterk sosialkritisk profil rundt diskriminering av landets kinesiske minoritet som gjerne kan oppfattes å støte majoritetsbefolkningen av muslimer. I konkurranseprogrammet finner vi også 3 wishes 3 loves, vist under årets Film fra Sør-festival.
Selv landet jeg for sent til å rekke åpningsfilmen, premieren av Riri Rizas nye film Sang pemimpi. Responsen til filmen fra de internasjonale gjestene her er forøvrig veldig god. Programmet på rundt 75 filmer inkluderer dessuten hele 3 norske filmer - Erik Poppes De usynlige, Rune Denstad Langlos Nord og 99% ærlig. Norsk synlighet i festivalen har ikke minst å gjøre med en ambassade her som vet å gi sin støtte til konkrete formål.
En svært sentral del av årets festival er en retrospektiv av malaysiske Yasmin Ahmads filmer, en regissør som tragisk døde for kort tid tilbake. Denne kveldens visning av den i utgangspunktet svært gripende filmen Sepet fra 2004, med skuespillere og regissørens søster til stede for samtale etter filmen ble en sterk og emosjonell opplevelse, med mange tårer både i salen og fremme på scenen. Ahmad fikk pris som beste unge regissør i Berlin for tre år siden, men er ellers lite kjent i Europa. Forhåpentligvis kan festivaler som Film Fra Sør bidra til å gjøre noe med dette i ettertid. Vi snakker her om sterke filmer fra en sterkt sosialt engasjert regissør. Av andre høydepunkter sålangt i festivalen er den thailandske novellefilmen Sawasdee Bangkok å merke seg, med fire uvanlig sjarmerende historier med alvorlig undertone fra regissører som Pen-Ek Ratanaruang og Wisit Sasanating. Dokumentarregissøren Amir Mohammad er også her med en ny og fornøyelig presentasjon av Malaysias nyere historie i Malaysian Gods. Som hans forrige filmer, er også denne unntatt offentlig visning fra hjemlandets sensurmyndigheter.
Dette skrives på tampen av dag fem i festivalen. I kveld er alle spente på morgendagens demonstrasjon i forbindelse med den internasjonale dagen mot korrupsjon (kommer dagen også til å markeres hjemme i Norge?). En mer utførlig oppsummering av filmhøydepunkter vil snart få plass i en del to på Film Fra Sørs hjemmesider.
Med hilsen Brynjar Bjerkem i Jakarta - 8.12, 2009
