Afrikansk film og Markedet
Sandra Mileo beskriver sin femte dag i Cannes.
Dagen i dag har stort sett dreiet seg om afrikansk film som er noe underrepresentert på programmet i år. Foruten en lang dag på markedet (møter med salgsagenter og produsenter), har jeg sett to afrikanske filmer: Black Diamond (om "trafficking" av fotballspillere), og den noe rare The Last Dance of the Flamingo; basert på en kjent roman i Mosambik om kjærlighet og overtro.
Sistnevnte er en co-produksjon mellom Mosambik, Portugal og Italia. Den sentrerer seg rundt skjebnen til en portugisisk soldat som reiser til landet for å løse en underlig kriminalsak. Det fine med filmen er at man virkelig klarer å hengi seg til historien som fortelles, og at det føles som om man selv er i Mosambik. Dette er en film jeg likte veldig godt.
Tidligere i uken fikk jeg sett filmen The Athlete som faktisk inkluderer scener innspilt i Norge. Om denne filmen får plass i Film Fra Sør blir spennende å se. Knytningen til Norge er morsom, men underlig. The Athelte handler om den etiopiske idrettsutøveren Abebe Bikila som ble en av afrikas første virkelige store idrettstjerner.
Det er ikke bare i det offisielle programmet det vises film: markedsvisningene er en stor del av Cannes. Dette markedet er preget av salgsagenter fra hele verden som skal pitche sine produksjoner til enten festivaler eller kjøpere som kan være interessert i visningsrettigheter i deres landsområder. Det er ofte kamp om seteplassene på filmene som har blitt hypet best, men det er nettopp også på markedsvisningene man finner film som man lurer på hvorfor man ser. Markedsprogrammet består av film fre hele verden: øst og vest, i alle mulige sjangre.
Nå nærmer festivalen seg en slutt. Dette merkes på programmet som ikke er så tett og omfattende slik det var i begynnelsen. Festivalen har vært preget av at man gjerne ser 4-5 filmer etter hverandre, men nå dabber dette av og man kan lene seg i kinomørket og virkelig nyte film.
