Cannes og finanskrisen
Ting tyder på at finanskrisen preger mengden filmer i markedet i Cannes.
Antall filmer i det offisielle programmet er selvfølgelig det samme, men de uoffisielle visningene der salgsagenter, produsenter eller nasjonale filminstitutt viser filmer i lukkede fora er færre. Det betyr at mange land sliter med å få produsert filmene sine. De foretrekker å dele ut dvd’er framfor å betale store summer for lukkede visninger i relativt dårlige kinosaler i kongress-salen.
Vi har hatt møte med Ondamax films i dag. Det er et salgsselskap som retter seg spesielt mot filmer fra Latin Amerika. Jeg har innsett at det er flere filmer i programmet derfra enn jeg trodde, men likevel, jeg spør ekspertisen om de føler seg truffet av det globale økonomiske fenomenet. "Nei," sier Eric, som er president i selskapet. ”Vi har hatt en god utvikling, og vokser sakte, men sikkert. Men vi merker at det er færre filmer fra du forskjellige landene. Vi har for eksempel ingen filmer fra Colombia i år," forteller han. Han legger til at det er lages ikke fullt så mange filmer fra land som normalt får et skatteoverskudd fra næringslivet. Det overskuddet er minimalt i år.
Det er tid for meg å gi stafettpinnen videre. På flere måter. Sandra overtar bloggingen fra Cannes i noen dager framover før Lasse kommer ned, og jeg har mine siste arbeidsdager i forlengelsen av denne festivalen. Jeg vet at det sannsynligvis er siste gang jeg er her. Det betyr ikke all verden, men det gjør at jeg suger i meg inntrykkene på en annen måte enn før. En viktig observasjon, som riktig nok ikke er ny, er den takknemligheten jeg føler overfor Cannes filmfestival. Det ansvaret festivalen tar med å vise verdens kunstfilm på en respektabel og opphøyet måte er helt unik. De aller fleste som er her skjønner ikke at det Cannes filmfestival faktisk handler om er filmkunst presentert på en opphøyet for fantastisk måte. På den røde løper står ikke bare amerikanske stjerner som bidrar med sin glans som jurymedlemmer eller deltakere i åpninsfilmen. I all hovedsak står filmskapere av independent-film fra hele verden med fokus fra verdens presse i et lite øyeblikk. Kombinasjonen av ansvar, filmkunst og glamour er en sjelden gave som Canne filmfestival har og som bør dyrkes.
