Vår festivalprodusent har tatt turen til filmfestivalen Ventana Sur i Buenos Aires. Les om festivalen, hennes opplevelse av den og ikke minst filmene hun har sett!
For andre år på rad arrangeres filmmarkedet Ventana Sur i Buenos Aires. Her møtes internasjonale investorer, filmskapere, distributører, kjøpere og selgere under et felles tak for å snakke om og se det nyeste innen latinamerikansk film. Initiativet er et samarbeid mellom Le Marche` du Film under filmfestivalen i Cannes og det argentinske filminstituttet INCAA. Uten rød løper og kjendiseri er det lett at filmene kommer i første rekke. De sterkeste filmnasjonene er ikke overraskende Mexico, Argentina og Brasil, - men her vises også filmer fra Den Dominikanske Republikk og Costa Rica. Mangfoldet står i fokus, utvalget er stort.
Fra Brasil kommer det flere interessante dokumentarer. A samba que more em mim er en personlig fortelling fra Rio, med samba som fellesnevner. Rio Sonata er filmen om Nana Caymmi, legendarisk stemme og figur på den brasilianske musikkscenen som portretteres med mye varme. Filmer med politisk tilsnitt er også representert med blant annet Dioaro de uma busca, en førstehåndsfortelling fra regissør Flavia Castro. Hennes far ble myrdet under mystiske omstendigheter, og hun forsøker å nøste opp de bakenforliggende årsakene samtidig som hun forsiktig begynner å utforske sin egen fortid. Castros foreldre var kommunister i Brasil og rømte under diktaturet. Med Flavia under armen bosatte foreldrene seg i Argentina, Chile og Venezuela - der de fortsatte sin aktive deltakelse i politikken. Et spennende stykke arbeid om moderne latinamerikansk historie fra et personlig ståsted.
Argentina derimot, deltar med flere kvalitetsproduksjoner med menneskelige relasjoner i sentrum. Familiefilmen Road july om en roadtrip med far og datter vil smelte mange hjerter. Enda mer interessant er Antes der estreno (Before Opening Night), der vi blir kjent med et trekløver som lever et bohemaktig liv på landet. Med Ibsens egne Dukkehjem som ramme, følger vi hovedrolleinnehaverens opp og nedturer i dette trierske drama. Et godt manus og påfølgende gode skuespillerprestasjoner gjør dette til et friskt pust i argentinsk film.
Ikke overraskende kommer de beste filmene fra Mexico, et land med lang skapertradisjon og omfattende filmproduksjon. Årets filmer har flere fellestrekk, om det så er en melankolsk tilnærming til ensomheten eller det mørke og morbide som dominerer den meksikanske hverdagen mer og mer. Cefalopodo er en samproduksjon mellom Mexico og Baskerland, der hovedpersonen reiser til verdens mest folkerike by for å glemme og fordype seg i egen sorg. En ung og visuelt inspirerende film som tar oss med på en ferd til Nord-Mexico via forlystelse og dekadanse. Filmen er produsert av - ja du rettet riktig - de meksikanske yndlingene og regissørspirene Gael Garcia Bernal og Diego Luna. I samme sjanger finner vi Paraisos Artificiales, fotografert av Cefalopodos regissør. En bortskjemt meksikansk jente flykter til et falleferdig motell i Veracruz ved mexicogulfen, et miljø som sjelden portretteres. Gjennom et dokumentarisk og kontemplerende øye blir vi kjent med de to protagonistene som etterhvert utvikler et vennskap; junkien Luisa og fiskeren Salomon. Det er vanskelig å lage film i Mexico idag uten å bruke referanser til Carlos Reygadas, som forøvrig gjestet Film fra Sør i 2009. Filmens behandling av jordbruksarbeidere og bruken av Verfremdung (Fremmedgjøring) der skuespilleren bryter illusjonen og henvender seg direkte til kamera er et par eksempler på dette.
Somos lo que hay (We are what we are) har vært en snakkis på flere festivaler, og er blitt plukket ut av det kvalitetsbevisste selskapet Wild Bunch. Dette er en annerledes horrorfilm med handling lagt til Mexico City, og med flere paralleller til svenske La den rette komme inn. Ikke den verste spillefilmen å bli sammenlignet med. Filmen som gjorde sterkest inntrykk under Ventana Sur var dokumentarfilmen El Sicario (Room 164). En sann fortelling om grusomhet og korrupsjon i dagens Mexico. En sicario er den mest avanserte formen for leiemorder og torturist innenfor narkotikakartellene. I løpet av et 80 minutters intervju forteller hovedpersonen, ved hjelp av en tegneblokk, hvordan narkokartellene organiserer seg, ispedd fantasifulle torturmetoder og rekonstruksjoner. Intervjuene ble gjort for 5 år siden på et motellrom på grensen mellom USA og Mexico. Sicarioen, som sitter med et svart pledd over hodet under samtalene, besitter et naturlig fortellertalent og filmen mister derfor aldri spenningen.
Filmer som Ano bisiesto (Leap Year), Norteado og Octubre, som ble vist under årets Film fra Sør, var også å finne på programmet. Leap year ble faktisk plukket opp her av Cannes festivalen i 2009, der den senere kom til å vinne Camera D'Or. Ventana Sur er et utmerket sted for å ta pulsen på latinamerikansk filmproduksjon, med et bredt program av høy kvalitet. Vi ser frem til å kunne bringe noen av disse perlene til dere under Film fra Sør 2011.
