Smertefullt skaperverk

- Selv om man føler glede over filmhåndtverket, lages kurdisk film med smerte, sier regissør Bahman Ghobadi om en prosess hvor de to vanligste komponentene er små budsjetter og sensur.

Skribent: Gry Asp Solstad. Fotograf: Denis Vragolovic

- Det føles som om barnet mitt er i fengsel, sier den kurdiske filmskaperen Bahman Ghobadi.

Han refererer til at hans siste film Half Moon har blitt forbudt i hjemlandet fordi den, ifølge den iranske regjeringen, forfekter kurdisk separatisme.

Selv anser han ikke seg selv som en politisk person, eller filmen som spesielt politisk:

- Kurdistan er en del av befolkningens liv, og hvis du filmer hverdagen deres blir det lett tolket politisk. I Kurdistan er harde kår en del av hverdagen, og når jeg lager film om ordinære menneskers liv blir dette nødvendigvis en del av filmen.

Ghobadi er på Film fra Sør med sin fjerde film, Half Moon. For nordmenn er han kanskje mest kjent for filmen Skilpadder kan fly, som gikk på norske kinoer i 2005 – med den prisbelønte norske kortfilmen Bawke som forfilm. Nå sitter han i foajeen på Cinemateket med sin gode venn Hisham Zaman, regissøren av nettopp Bawke, som tolk. Hisham Zaman blir husket for braksuksessen på kortfilmfestivalen i Grimstad i 2005, og var tidligere i år aktuell med filmen Vinterland hvor kurdiske Raouf Saraj vant Amanda for beste hovedrolle. Som Bawke er denne satt i Norge og har kurdiske flykninger i hovedrollene.

- Hvordan kjenner dere hverandre?

- Vi har kjent hverandre i syv år, siden vi møttes i Teheran i Iran. Siden har vi møttes flere ganger, som regel i forbindelse med film. Zaman er en av de få filmskaperne jeg kjenner utenfor Kurdistan, sier Ghobadi, og fortsetter:

- Jeg liker arbeidet hans. Du finner ikke slike filmskapere i Kurdistan. Jeg gleder meg til den neste filmen hans.

Om Ghobadi sine filmer sier Zaman:

- Jeg har fulgt ham med stor glede og respekt, og han holder et høyt profesjonelt nivå.

Glede og smerte
At Ghobadis filmer holder et høyt nivå er blitt bekreftet gjennom en lang rekke priser, blant dem Caméra d'Or fra Cannes-festivalen i 2000. I løpet av det korte intervjuet som følger blir det klart at selv om likheten mellom de to regissørene hadde vært interessant å diskutere, strekker ikke tiden før neste visning av Half Moon. Vi bruker dermed tiden til en kort prat med Ghobadi om det å være en kurdisk filmskaper, og hans forhold til sitt siste prosjekt:

- Hva opplever du som den største forskjellen mellom vestlig og kurdisk film?

- Selv om man føler glede over filmhåndtverket, lages kurdisk film med smerte, svarer Ghobadi, som er Irans første kurdiske regissør.

- Jeg måtte bruke 7 måneder for å få tillatelse til å lage en film. Istedenfor å bruke tiden min på å lage dreiebok, brukte jeg den derfor på å ordne diverse møter med viktige personer, som kulturministeren, for å skaffe de nødvendige underskriftene, forklarer han oppgitt.

New Crowned Hope
Ghobadis siste film er et bestillingsverk til filmserien av festivalen New Crowned Hope, som ble arrangert i forbindelse med Mozarts 250-årsjubileum. Film fra Sør viser filmserien i sin helhet, med syv filmer fra alle kanter av kloden. Serien viser hvordan regissørene lar seg inspirere, ikke bare av Mozarts musikk, men vel så mye av hans skaperkraft og kreativitet.

Ghobadis bidrag handler om Mamo, en kurdisk musiker som nettopp har fått innreisetillatelse til Irak etter flere år i eksil i Iran, og hans innholdsrike reise på vei til den første store konserten etter Saddam Hussains fall.

Ghobadi forteller om hvordan denne filmen gikk fra å være et sideprosjekt til å bli film som betyr mye for han:

- Jeg har hørt endel på Mozart tidligere, men da jeg fikk oppdraget fra New Crowned Hope tok jeg det ikke så seriøst, for jeg holdt på med en annen film da. Etter hvert begynte jeg å se og høre alt som var laget av og om Mozart; både verk og filmer. Jeg tenkte det ville være fint å lage en film der man kan se den kurdiske kulturen og musikken, og at det var en fin anledning til å si noe om den kurdiske befolkningen.

Ghobadi ble dermed mer og mer knyttet til denne filmen:

- Først tenkte jeg jo at dette ikke ville bli min fjerde film, jeg tok det ikke så alvorlig. Senere tenkte jeg at dette kunne jo bli mitt fjerde barn!

Vanskelig prosess
I Iran er det vanskelig å få støtte til å lage film, særlig for den type film som Ghobadi lager, og i tillegg er det en kjent sak at internasjonale kunstfilmer har vanskelig for å få støtte. Half Moon ble laget delvis med støtte fra New Crowned Hope-prosjektet, og delvis med penger samlet inn fra private aktører.

- Fordi vi har så lave budsjetter, jobber jeg ikke med profesjonelle skuespillere, og fungerer selv både som manusforfatter, regissør, produsent, caster, kostymedesigner, scenograf og produsent, forteller han energisk.

- Jeg har ventet i seks måneder på snø fordi jeg ikke har penger til å lage snø ved hjelp av spesialeffekter. Når filmen endelig er ferdig, blir ofte negativene gått tapt i fremkallingen og så må scenen tas om igjen. Som artist vil man jo være fri og jeg føler ikke den friheten. Det er disse tingene som gjør at jeg lager film med smerte, avslutter Ghobadi.

Ghobadi_appelsin_DV