Ydmyk celebritet

- Jeg føler meg alltid som en nykommer. Hver film krever en ny tilnærming. Hvis jeg ikke gjør mitt beste, får jeg dårlig samvittighet, sier den vietnamesiske skuespilleren Do Thi Hai Yen. En jordnær betroelse fra en eterisk filmstjerne, som til tross for at vi møter henne tidlig søndag morgen, er både opplagt og glitrende.

Tekst: Maria Moseng. Foto: Annicken Hwa Yoo Liland Bryde

Do Thi Hai Yen er et av Vietnams store kvinnelige skuespillernavn, og er på Film fra Sør aktuell blant annet i Pao’s Story, lavbudsjett-filmen om landsbyjenta Pao. Filmen rensket bordene på Golden Kite Awards (Vietnams svar på Oscar) i 2006 og var Vietnams Oscar-bidrag for 2007.

I tillegg har Hai Yen en mindre rolle i At the Height of Summer (Når solen står som høyest), som vises som en del av årets Mark Lee retrospektiv. Sitt internasjonale gjennombrudd fikk hun i filmen The Quiet American, hvor hun blant annet spilte mot Michael Caine. Dette var første gangen en vietnamesisk skuspiller hadde den kvinnelige hovedrollen i en Hollywoodfilm.

Ballettdanser

I utgangspunktet var i det ballettdanser Hai Yen hadde ambisjoner om å bli, da hun i 1998 ble kontaktet av den franske regissøren Tran Anh Hung (også kjent for Duften av grønn papaya).

- At the Height of Summer var min første lille filmrolle, mens jeg var 16 år og fortsatt gikk på ballettskolen. Jeg hadde aldri hatt ambisjoner om å bli skuespiller, og da de hadde casting på skolen der jeg gikk, vurderte jeg ikke engang å troppe opp. Jeg ble likevel kontaktet av Tran Anh Hung, som ville gi meg rollen som barnevakten for en liten jente i filmen, spilt av hans egen datter. Jeg forberedte meg til rollen ved å være barnevakt for henne i virkeligheten også, forteller Hai Yen, som opptrer i to av filmens scener.

- Etter filmen gikk jeg tilbake til ballettskolen og glemte det meste om filmkarrieren. Likevel hadde erfaringen gitt meg innblikk i hvordan man jobber i filmindustrien, og jeg likte spesielt godt ideen om at alle arbeider sammen mot det samme målet.

Etter hvert endte den vakre eks-ballerinaen likevel i filmindustrien. I The Quiet American fikk hun rollen som elskerinnen til Michael Caines karakter.

- Det var en annerledes erfaring å jobbe med regissøren Phillip Noyce. Da jeg jobbet med Tran Anh Hung, som er fransk, måtte jeg gjøre akkurat som han ville, han hadde et veldig klart bilde av hva han ville ha. Med Noyce hadde jeg mer frihet til å jobbe frem rollen. Jeg vet ikke, men kanskje dette er forskjellen mellom en amerikansk og en fransk måte å jobbe på. Selv foretrekker jeg å ha en del frihet.

Pao’s Story og Mong-folket

Etter karakteren Phuong i Noyces Hollywood-drama, representerte rollen som den unge Mong-jenta Pao i Pao’s Story et stort sprang i tilnærmingsmåte. Som forberedelse til rollen forteller Hai Yen om et studium av antropologiske dimensjoner. Hun tilbrakte 6 måneder sammen med Mong-folket, en etnisk minoritetsgruppe som lever nord i de vietnamesiske fjellene, lærte seg språket, tradisjonene og livsmønstret, og studerte alt fra hvordan folk gikk til hvordan de stod og løp.

- For meg som er en byjente fra Hanoi, var det nødvendig å forberede seg til rollen på denne måten. Det var virkelig hardt arbeid, særlig i starten da jeg ikke kjente noen og alle var opptatt med sine liv. Men det var virkelig også givende. Jeg fikk stor respekt for Mong-folkets tenkemåte. Det er et enkelt liv i pakt med naturen, men det er et rikt liv, sier Hai Yen engasjert.

- Folk i landsbyen var veldig hjelpsomme og hadde en viktig rolle i filmen. De åpnet hjemmene sine så vi kunne filme der og mange deltok som statister. Da filmen var ferdig satte vi opp en spesialvisning i landsbyen, og det var et stort øyeblikk både for filmskaperne og landsbyens innbyggere.

Suksessfull debut

Pao’s Story er debutfilmen til regissør Ngo Quang Hai og filmen er laget på et stramt budsjett. Fire Golden Kite-priser og flere andre bemerkelser i utlandet kom derfor som noe av en overraskelse. Hai Yen fikk selv en Gylden drage for beste kvinnelige skuespillerprestasjon, men sier ambisjoner om prisregn aldri var grunnen til at hun tok rollen:

- Først og fremst ble jeg forelsket i historien, som handler om en ung 16-17 år gammel jente og hennes oppvåkning.

Paos fredfulle liv tar en ny vending når hun oppdager den egentlige sannheten om bakgrunnen sin, og som en følge av dette konfronteres hun med vanskelige valg. Dette bringer den unge kvinnen ut på en reise.

- Pao gjør blant annet den erfaringen at det øyeblikket du forlater hjemstedet ditt, er også da du lærer å sette pris på det, sier Hai Yen og legger til:

- Dette er en helt annen karakter enn Phuong i The Quiet American. Phuongs selvstendighet betyr at hun lever mest for seg selv, mens Pao, selv om hun er viljesterk, også lever for de rundt henne.

Pao’s Story blir beskrevet som en gjennomført vakker film, men det stramme budsjettet bød underveis på en rekke utfordringer både for skuespiller, regissør og fotograf. Filmen hadde bare 40 opptaksdager, og alle scenene måtte spikres ved første forsøk. Hai Yen tror likevel det kan være fordeler ved en slik intens arbeidsprosess:

- Med et lavt budsjett og mindre crew får man en annen rollefordeling og et større samhold. I tillegg til å gjøre intense opptak hver dag måtte jeg for eksempel fungere som tolk for filmens fotograf, australske Cordelia Beresford. Selv om det var lange dager var denne opplevelsen av at vi alle jobbet intenst mot det samme målet veldig givende.

Varm mottakelse

Pao’s Story har vært vist på festivaler i blant annet Montreal, Fukuoka, Pusan, Gøteborg og Bankok, og Hai Yen er veldig glad for mottakelsen filmen har fått, både i Vietnam og i utlandet.

- I tillegg til festivalene har vi hatt en rekke visninger på amerikanske universiteter som Yale, Columbia og Harvard. Vi satte også opp flere visninger i Minneapolis, hvor det bor mange utvandrere fra Mong-folket. Filmen gikk for fulle hus, og mange i publikum var rørt til tårer over å se bilder fra en region og kultur de hadde nær tilknytning til.

Hai Yen uttrykker at møtet med publikum er noe som er veldig viktig for henne, og synes ikke stjernestatusen er veldig plagsom:

- Noen ganger ønsker jeg at jeg bare var en vanlig person, men jeg er fremst av alt takknemlig for oppmerksomheten folk gir meg. Det gir meg energi til å jobbe videre, og minner meg på forpliktelsen overfor publikum, sier Hai Yen, som for øyeblikket ikke har noen nye filmrolle i sikte:

- For tiden konsentrerer jeg meg mest om å jobbe som produsent for et selskap som forsøker å få fram nye, vietnamesiske talenter. Ellers er jeg åpen for alle typer filmroller, så lenge historien er bra og jeg liker regissøren. Selv om film er et kollektivt prosjekt, er det alltid regissøren som er viktigst, understreker hun.

Den vevre 25-åringen sier hun er takknemlig for invitasjonen til Film fra Sør:

- Festivalen kjennes som én stor familie og jeg føler meg veldig godt mottatt. Jeg gleder meg også til gjensynet med Mark Lee. Da jeg jobbet med han i 1998 var jeg jo ganske ung, og på den tiden tenkte jeg ikke så mye mer enn at han var behagelig å jobbe med. I ettertid har jeg imidlertid sett mange av filmene han har jobbet på, og setter virkelig pris på hans talent som filmfotograf.

Do Thi Hai Yen har nå en hel uke i Oslo, og gleder seg til å se mer av byen under sitt Film fra Sør-besøk:

- Forhåpentlig rekker jeg å se noen filmer også, men jeg vil først og fremst bruke sjansen til å få sett så mye av Oslo som mulig. Noe av det første jeg gjorde da jeg landet etter den 20 timer lange reisen var å ta en to timer lang spasertur, sier hun, og forteller at neste utflukt er Vikingskipmuseet på Bygdøy.

DoThiHaiYen_ned_AHYLB