Møte med mesterfotografen

Han er ansett som en av de fremste filmfotografene i verden i dag. Han er blitt kalt en fotograf uten sidestykke og regnes som en sentral aktør i den vakre, asiatiske filmstilen. Han har festet film på lerretet over tre kontinenter. Film fra Sør har utpekt ham som lysets mester. Mine damer og herrer, møt Mark Lee Ping-bing!

Tekst: Gry Asp Solstad. Foto: Ingrid Wessel Bernal

- This is not a good film, ler Mark Lee Ping-bing.
Vi har nettopp sett klipp fra en filmene han fotograferte tidlig i karrieren; Wing Chun fra 1994. Det er en kung-fu film med klassiske slapstick-elementer fra Hong Kong, regissert av Yuen Woo-ping og med en ennå ikke verdensberømt Michelle Yeoh hovedrollen.
- Jeg mener, jeg gjorde ikke en så veldig god jobb i denne filmen. Jeg er ikke så god med actionfilmer, og i Hong Kong er de mer opptatt av action enn av bildene i filmen. Jeg har fått flere tilbud om å fotografere kung fu-filmer senere, men jeg sier nei hver gang, humrer han.

For det er neppe actionscener, men heller magisk lys og dvelende bilder som kjennetegner Lees fotografiske stil. I en artikkel i årets festivalkatalog skriver Hubert Niogret fra det franske filmmagasinet POSITIF: ”Hemmeligheter, intimitet, sorg, lengsel etter dager som ugjenkallelig er forbi, uforløst pasjon, ustabil identitet og sjelegranskning - disse er følelser som Lee mer enn noen andre lykkes i å lyssette”.

Filmene som Lee har lyssatt og fotografert er like vakre som filmskribentens beskrivelse av Lees bilder. Film fra Sør har i år valgt å utfordre det store fokuset på regissører når man snakker om film, og derfor også fremheve kunstneren som bokstavelig talt er bak kameraet.
Årets Film fra Sør har i løpet hatt en egen, unik retrospektiv serie med noen av Lees førti filmer. Serien ble avluttet med premiere på Mark Lees siste film, Flight of the Red Balloon (Den røde ballongen), som var festivalens avslutningsfilm.

Onsdag kveld møtte den spøkefulle fotografen publikum på Cinemateket, i samtale med Audun Bråten. Innimellom dialogen mellom filmskaperen og filmviteren ble publikum presentert for filmografiske smakebider fra Lees karriere.

Ny taiwansk bølge
Flowers of Shanghai (1998) er anerkjent som et av nittitallets store filmatiske mesterverk. Handlingen er lagt til et luksusbordell i attenhundretallets Shanghai. Smakebiten fra denne filmen, som er regissert av Taiwan-baserte Hou Hsiao-hsien, blir introdusert av Lee selv:
- Hvis dere er trøtte kan dere bare lukke øynene en stund nå, for denne filmen er veldig kjedelig!
Mesterfotografen spøker i ett sett. Når det viser seg at underteksten har falt ut av filmklippet, sier han:
- Det gjør ingenting, de sier lite viktig uansett.

Hou, som er ti år eldre enn Lee, var en av frontfigurene i det som er blitt kalt Taiwanese New Cinema, en bølge på åttitallet der nye teknikker og nye tema ble prøvd ut i film. Det var også på denne tiden at Lee og Hou ble kjent med hverandre og begynte et kreativt samarbeid.

- Hva har vært betydningen av denne perioden i taiwansk filmhistorie?
- Folk kom hjem fra utlandet, og hadde lært mye nytt. Ikke bare Taiwan, men hele verden var i forandring. Det ble mer åpenhet - og mer plass til å vise følelser i ditt eget liv og på film, sier Lee, og fortsetter:
- Det er mye fokus på enkelte regissører nå, som for eksempel Ang Lee. Vi har noe folk liker – men samtidig mister vi noe, siden den nye generasjonen fortsetter å følge de gamle oppskriftene, og det blir skapt lite nytt.

Leke med lys
Mark Lee forteller at de første gangene han jobbet med Hou, lenge før Flowers of Shanghai, ville han helst at regissøren skulle følge med bak kameraet så ikke fotografen gjorde noen feil.
- Men lyset ville ikke Hou ha noe å gjøre med, og jeg tror jeg har påvirket ham der, sier Lee.

Mens actionfilmen Wing Chun har 4000 tagninger, inneholder Flowers of Shanghai bare 33 tagninger, hvor hver tagning er flere minutter lang. Lee forklarer hva som er forskjellen mellom disse teknikkene:
- Lange tagninger er vanskelige fordi publikum har tid til å merke seg skjønnhetsfeil i lyssettingen. Men korte tagninger er nesten enda vanskeligere, for da må lyset se likt ut i de ulike scenene, sier han.

Etter Flowers of Shanghai følger en filmsnutt fra den vietnamesiske At the Height of Summer fra 2000. Filmen utspiller seg i Vietnam og regissert av Tran Anh Hung. Her utfører Lee det kunsttstykket å lyssette en ribbet og ustekt kylling slik at den i nærbilde – før publikum har skjønt hva de egentlig betrakter - ser ut som noe utrolig vakkert og delikat. Hans måte å få lyset til å falle naturlig på kommer også til sin rett i denne filmen.

Så kommer turen til Springtime in a Small Town (Da våren kom til byen) fra 2002, en samproduksjon mellom Kina, Hong Kong, Frankrike og Nederland med lange tagninger og dempet belysning.
- Regissøren Tian Zhuangzhuang og jeg jobbet tett sammen. Lyset var viktig, handlingen skjer på den kinesiske landsbygda i trettiårene, og jeg ønsket å fange nettopp den stemningen, forteller regissøren, og legger spøkefullt til:
- Samtidig var det viktig med dempet belysning, så publikum ikke skulle legge merke til hvor utrolig enkle og billige kulissene var!

Som dop for regissørene
Regissøren Wong Kar-wai er fra Hong Kong, og Lee fotograferer i tre av hans filmer sammen med den en av de andre store fotografen innen asiatisk filmproduksjon, Christoffer Doyle. I In the Mood for Love, som vant storprisen for beste foto i Cannes, begynte Doyle arbeidet, men overlot jobben til Lee etter et års filming. De to hadde da allerede jobbet sammen i Fallen Angel fra 1995, og Lee fullførte jobben på en slik måte at det er umulig å si hvilke av tagningene som er filmet av hvilken fotograf.

- Var dette ditt internasjonale gjennombrudd?
- Jeg tenkte ikke på det som det. Regissører ønsker ikke å jobbe med meg på grunn av bare én film. Av og til har de ikke engang sett In the Mood for Love når de kontakter meg, mener han.

Forrige gang Lee fotograferte en film av Wong Kar-wai, var under innspillingen av filmen 2046 i 2004. Flere andre asiatiske filmskapere har ønsket å arbeide med Lee i mer enn én film, og med Hou Hsiao-hsien har samarbeidet vært enda mer langvarig. Lee har fotografert ti av Hous filmer og er hans hovedfotograf.
- Jeg er som dop for regissørene, spøker Lee.
- Når de først har jobbet med meg én gang, er de blitt avhengig

Lysets mester
En av de nyere filmene som Hou og Lee har laget sammen er Three Times fra 2005, som viser tre ulike kjærlighetshistorier fra tre tidsepoker: 1911, 1966 og 2005. Ett av høydepunktene i denne filmen er da to forelskedes hender flettes inn i hverandre i et nærbilde. Lee forklarer at han er ekstra stolt av denne filmen, fordi all lyssettingen er gjort med spinkle lamper, og at den spesielle scenen faktisk er lyssatt ved hjelp av frontlysene til en bil.

- Film fra Sør beskriver deg som lysets mester – har du noen kommentar til det?
Ping-bing ler igjen:
- Det har jeg aldri hørt før – for oss er en mester en som er i tempelet, og brukes ikke om vanlige menn! Jeg takker for den respekten dere viser meg, sier han.

Når Lee jobber på så mange ulike steder, jobber han ofte med ulike lysteknikere på forskjellige filmer. Selv om han har sitt eget team, strekker ikke alltid budsjettet til for å ha det med når han filmer langt borte, som i Japan eller USA.
Lee forklarer at det er lettere å gjøre det han vil når han arbeider med sine egne folk, men samtidig lærer han mye når han arbeider med andre. Nettopp denne variasjonen virker viktig for ham. For selv om noen kanskje vil være uenige med ham, mener ikke Lee selv at han har en spesiell stil:
- Hvis du ser filmene mine, ser du at jeg ikke har noen stil, jeg vil ikke ha én stil; å bare gjøre én ting er ikke nok for meg.

Den røde ballongen
Siste filmsnutt ut er fra Flight of the Red Balloon (Den røde ballongen), med Juliette Binoche i hovedrollen og handlingen satt til Paris.
Dette er Hous seneste film, og er en hommage til Albert Lamorisses klassiker Le Ballon rouge fra 1956. Filmen følger gutten Simon som bor sammen med sin mor, en overarbeidet dukkemaker. Simon bruker mye tid i selskap med sin kinesiske barnepike. Den røde ballongen fra filmtittelen følger Simon gjennom Paris' gater.
- Vi har filmet i Paris, men det du ser i filmen er Paris sett fra innsiden av leiligheter. Bare når vi følger den røde ballongens ferd ser du byen, sier Lee.
- Var det vanskelig å styre ballongen?
- Det var magisk. Når vi ville ha regn fikk vi regn, ville vi ha vind fikk vi vind. Alt vi trengte å gjøre for å få gode opptak var å følge ballongen, avslutter han.

Mark_med_tolk_IWB

Møte med mesterfotografen

2007

Kontakt oss

Finn frem

Aktuelt

Samarbeidspartnere