De gir deg det de elsker
- A singer with a voice so extraordinary that the history of Africa seems to be locked inside of it. Når man opplever åpningssekvensen av Youssou N'Dour: I Bring What I Love med dette sitatet fra Rolling Stone ferskt i minnet så føles det ikke annet enn helt riktig.
Youssou N'Dour er etterkommer av en lang griot-slekt med sterke musikalske fortellertradisjoner og en av de mest markante stemmene innen world music.
I den siste tiden har world music, spesielt den afrikanske grenen, sneket seg mer og mer inn i mainstream kulturen. På årets Øya Festival kunne man blant all den vestlige musikken oppleve både Sean Kuti og de nye stjerneskuddene i The Very Best med sin 50/50 miks av world music og europeisk-electro.
- Det er liten tvil om at ikke-vestlige impulser i tiltagende grad har blitt en viktig del av populærmusikken i løpet av 2000-tallet. Kanskje særlig lyden fra det afrikanske kontinentet, i alle dens ulike kulører og fasonger, sier NRKs Marius Asp som selv er svært begeistret for denne musikken.
- De siste årene har en rekke toneangivende band plukket fra andre lommer i den digre afrosekken. Jeg opplever det som at alternativrocken har blitt rausere, rikere og ikke minst bedre som en følge av denne bevegelsen.
Men alt dette er svært sentrert rundt afrikansk musikk, og som Rolling Stone skrev så synger Youssou N'Dour med hele Afrikas historie i sin stemme – ikke hele verdens. Med andre ord så kan det være litt problematisk, og kanskje litt forenklende å benytte seg av begrepet world music når det ofte dreier seg om videreformidling av en lokal kultur.
- Man kan si mye om world-begrepet, og det har jo heldigvis også blitt gjort. Mye av kritikken er berettiget, det er jo nokså meningsløst å slenge pakistansk qwali-musikk på samme velmenende hylle som colombiansk salsa, kongolesisk soukous og tibetansk strupesang.
At Youssou N'Dours plate Egypt som tar for seg sufi-islam og dens historie i Senegal har lite til felles med qwali, salsa og strupesang er ganske selvsagt. Men man er kanskje bare nødt til å se på det som en velmenende paraplybetegnelse.
- Samtidig sliter jeg med å hisse meg opp så voldsomt over dette, i beste fall har det gjort at en del eurosentriske skylapper har blitt røsket litt i. Personlig sier det meg ingenting, det blir litt som å snakke om "amerikansk musikk", avslutter Asp.
Så man bør kanskje ikke hisse seg så veldig opp over dette og heller gå og se Youssou N'Dour: I Bring What I Love, og la han presentere deg for det han elsker.
Visninger:
Onsdag 14. oktober Klingenberg 3 kl. 21:00
SE OGSÅ
Youssou N'Dour: I Bring What I Love
