Rachel Corrie har blitt en martyr for den palestinske kampsaken. Dokumentaren Rachel vises i Det Kritiske Rom fredag 9. oktober kl. 18:30. Etter filmen blir det paneldebatt med Mads Gilbert, Dahlia Wasafi og Iffit Qureshi.
Rachel Corrie, aktivist i International Solidarity Movement (ISM) i Palestina, døde den 16. mars 2003 på Gaza-stripen, etter å ha blitt overkjørt av en bulldoser fra den israelske hæren. Visningen av dokumentaren Rachel, regissert av Simone Bitton, er en anledning til å se tilbake på historien om denne amerikanske aktivisten som har blitt en martyr for den palestinske saken.
Selv om forholdene rundt Rachel Corries død er kjent, står ett viktig spørsmål igjen: Hadde sjåføren av den enorme bulldoseren sett Rachel Corrie? Med andre ord, ble Rachel Corrie drept i en ulykke eller ble hun myrdet? Den offentlige rapporten fra den israelske hæren hevder det var en ulykke. Vitnene, aktivistene som var der da det hendte, palestinere og internasjonale organisasjoner fordømmer hendelsen som mord, noe som understøttes av blant annet BBCs dokumentar When Killing is Easy.
Hva er det med Rachel?
Fra denne klassiske motsetningen mellom en offentlig versjon og fordømmelsene fra det sivile samfunnet, dannes et ikon. Minnene om Corrie blir vedlikeholdt som en martyr. Israel har også bidratt til denne ikonifiseringen ved å nekte å ta ansvar for hendelsen, og ved å bruke tåregass mot folkemengdene, som ved forskjellige anledninger har samlet seg på stedet for å minnes Corrie.
Organisasjonen The Rachel Corrie Foundation for Peace and Justice er ledet av hennes foreldre og ser på seg selv som selve ryggsøylen i denne bevegelsen. Cindy og Craig Corrie videreformidler intervjuer og andre bidrag gitt til minne om deres datter. E-postene hun skrev fra Gaza er publisert på internett, i aviser og i Let Me Stand Alone, Rachel Corries dagbok, der man kan følge hennes politiske utvikling. Det er i disse tekstene man finner ”the vision, philosophy, spirit, and style of Rachel Corrie” som The Rachel Corrie Foundation for Peace and Justice bygger på.
Dermed er det en ”før” og en ”etter” Rachel Corrie i de militante aktivisters verden, slik det også var – uten sammenligning for øvrig – et ”før” og et ”etter” 9/11 for Rachel Corrie, slik det beskrives i hennes dagbok. Men blant de tusener av martyrer man finner i Palestina og de mange internasjonale aktivistene som har lidd samme skjebne, har ingen blitt til et slikt ikon i samme grad som Corrie. Hva er det som gjør henne annerledes? Flere faktorer synes å kunne gi oss en forklaring.
David og Goliat
Først og fremst døde Rachel Corrie i en av konfliktens hardeste bølger av vold. Israel intensiverte sine militæraksjoner i byene. De økte antallet målrettede henrettelser av palestinske ledere, som på sin side svarte med en bølge av selvmordsangrep. Byggingen av muren på Vestbredden satte i gang for alvor, samtidig som ingenmannslandet mellom Gaza og Egypt, der Rachel Corrie ble drept, ble utvidet med makt. Militante pasifister verden over så maktesløse på konsekvensene av amerikansk utenrikspolitikk. ISM hevder at Rachel Corrie indirekte er et offer for denne politikken, og fordømmer bruken av amerikansk produsert militært utstyr levert til Israel, som for eksempel bulldoseren som drepte Rachel Corrie.
Rachel Corrie presenteres som ei ung jente som var både følsom og engasjert. Dagboka hennes blander poesi og politiske tekster. Hun beskrives som en David, en ung sjenerøs poet, som tomhendt står på barrikadene mot en skruppelløs Goliat i metall. Slikt mot i møte med voldelig undertrykkelse er ikke noe nytt i Palestina. Det kom også til uttrykk under den første Intifadaen da barn væpnet med stein brutalt ble slått ned på av den israelske hæren. I 2003, da den palestinske motstandskampen hadde tatt en mer voldelig vending, tillot drapet på Rachel Corrie ikke-voldelige aktivister å finne tilbake til den palestinske frihetskampens uskyld.
En tredje type martyr
Men Rachel Corrie var ikke palestiner. En martyr kan defineres som et offer for forfølgelse som han eller hun ikke har valgt, men som han eller hun av moralske grunner bestemmer seg for å gå i døden for. Rachel Corrie valgte å stå på palestinernes side, og å risikere livet sitt for å beskytte dem. Palestinerne på sin side, aksepterte henne som en av deres egne. Vi ser henne danse og leke med barna, lære bort engelsk og prøve å lære seg arabisk. Vi ser henne ta imot te og dele husets eneste teppe sammen med de andre familiemedlemmene. I e-postene forteller Rachel Corrie om marerittene sine: Israelske tanks som inntar nabolaget hennes i Olympia og truer huset hvor hun bodde sammen med foreldrene sine.
Rachel Corrie er ikke som andre palestinske martyrer. Hun er annerledes enn de andre ufrivillige ofrene for konflikten – som også har status som martyrer – fordi hun helt frivillig valgte å ta risikoen det innebærer å oppholde seg i Rafah. Hun er også annerledes enn martyrene som har begått et selvmordsangrep – en form for motstandskamp som i sterk grad går imot verdiene til ISM – fordi Rachel Corrie ikke har etterlatt en siste hilsen. Hun hadde ikke tenkt seg at hun ville dø, og valgte det ikke selv. Selv om mangelen på avskjedsbrev i stor grad har blitt kompensert av e-postene hun skrev den siste tiden av hennes liv, er hun ikke som de andre palestinske martyrene.
Rachel Corrie har ufrivillig åpnet en tredje kategori av martyrer: De internasjonale militante martyrene som kjemper mot menneskerettighetsbrudd begått av USA og deres allierte, som for eksempel Israel. Rachel Corrie inkarnerer følsomheten, solidariteten og overbevisningen like til det ultimative offer. Spørsmålene om hun selv valgte å dø den 16. mars 2003 eller om sjåføren av bulldoseren kjørte over henne med vilje blir uviktige. For vi er ikke kun vitne til en aktivists død, men også til fødselen av et ikon og kulten som utvikler seg rundt dette ikonet. Også takket være filmer som Rachel. En martyrs handlinger er ekstraordinære og eksemplariske, og Rachel Corrie sender til syvende og sist spørsmålet tilbake til oss selv og vårt eget engasjement i verden: På hvilken side av bulldoseren ønsker vi å befinne oss?
DET KRITISKE ROM - Film og debatt
Aktivisme: Hvor man skal starte og hvor man skal stoppe?
Fredag 9. oktober 18:30 Vika 2
I panelet: Dahlia Wasafi – Amerikansk/Irakisk aktivist inspirert av Rachel Corrie
Iffit Qureshi – Skotsk/Pakistansk, aktivist og samfunnsdebattant i Norge
Mads Gilbert - Lege, politiker og aktivist
Arrangert av: Film fra Sør, Nobels Fredssenter
