Hugo Chavez - en problematisk folkehelt
Hugo Chavez har gjennom sin tid som president skapt furore i verdenspressen med sine kontroversielle ytringer. Dokumentarfilmen Hugo Rey handler om den venezuelanske lederens omstridte forhold til media spesielt og ytringsfrihet generelt.
Den tidligere offiseren har ledet den søramerikanske nasjonen siden 1998, etter et mislykket kuppforsøk i februar 1992. I løpet av sine første tre år som landets president gjennomførte Hugo Chavez store endringer som resulterte i at han har blitt en av verdens mest omdiskuterte leder.
På den ene siden har han blitt en folkehelt blant millioner av fattige i sitt eget land. Dette takket være sin ekstensive nasjonalisering av ressurser, og sin venstrevridde politikk som også har gitt ham støtte ut over egne landegrenser.
På den andre side har han blitt anklaget for å snikkinnføre et autoritært kommunistisk styre som innebærer innskrenkning av ytringsfriheten og ekskludering av politiske motstandere fra maktens sentra.
Dette er argumentet som ble brukt under det mislykkede kuppet i april 2002. Kuppmakerne måtte gi seg etter tre dager med nådeløse gatekamper mot store folkemasser som kjempet for at Chavez skulle komme tilbake til makten. Siden da har Chavez forsterket sin innflytelse i det venezuelanske samfunnet og rotfestet sin posisjon som enehersker, ikke minst med hjelp fra den økende sympatien han har blant massene.
Medienes innflytelse
Media har spilt en viktig rolle når Chavez har ønsket å fremme sin politikk. Millioner av seere bruker minst fem timer hver søndag for å se den karismatiske og retoriske presidenten utfolde seg foran kameraet i programmet Aló Presidente, et talkshow ledet av Chavez selv.
Samtidig har den privateide kanalen Radio Caracas TV( RCTV) blitt et symbol for kampen mot Chavez. Med sine utallige propagandafilmer og den regjeringskritiske nyhetsdekningen har den vært et viktig talerør for opposisjonen. Under kuppet i 2002 fikk opposisjonen stor støtte fra RCTV som uttrykte lettelse over at presidenten måtte gå av. Dette har gitt Chavez en gyldig grunn til å gå til full krig mot RCTV. I mai 2007 mistet kanalen konsesjonen for bakkenettet. Opposisjonelle krefter hevder at dette skjedde som del av en større plan om å hjernevaske det venezuelanske samfunnet i forkant av folkeavstemningen som skulle avgjøre hvorvidt presidenten skulle få lov til å beholde makten.
Anklager og innskrenkninger
Globovision, den eneste kanalen som kun får sende via satellitt, har under flere anledninger blitt anklaget for å ha oppfordret til kupp og opptøyer. Sinte tilhengere av Chavez angrep kanalens lokaler i august, men regjeringen avviser blankt at angrepene skjedde på oppfordring fra dem. Flere aviser har blitt stengt og mange journalister har blitt saksøkt med beskyldninger om at de systematisk skal ha motarbeidet regjeringen.
Samtidig har det blitt skapt et bredt nettverk av små kanaler, aviser og nettsteder drevet av lokale foreninger. Regjeringsvennlige kilder påpeker at store grupper som tidligere har vært analfabeter nå er med på å lage nyheter, filmer og debattprogrammer. Men er det plass for kritiske røster i slike kanaler?
Film fra Sør viser Hugo Rey søndag 11. oktober på Vika 2 kl. 18:30 som en del av Det Kritiske Rom. Etter filmen vil regissør Franco da Pena debattere Chavez’ holdninger til ytringsfrihet med Richard Gott, forfatter av blant annet boken Chavez and the Bolivarian Revolution, med Halvor Finess Tretvoll fra Dagsavisen som ordstyrer.
Visninger:
11. oktober Vika 2 kl. 18:30 Det Kritiske Rom
I panelet: Franco de Pena, Richard Gott og Halvor Finess Tretvoll
14. oktober Vika 4 kl. 18:45
Se også:
Kommentarer
En dokumentar hvor regissørens påstand er at Venezuelas revolusjon er et enmannsshow med Chavez, som pr. idag fører lite eller ingenting godt med seg. Under diskusjonen i Det Kritiske Rom ble diskusjonen temmelig hissig, med påstander fra regissøren og svar fra mer Chavezvennlige venezulanske medlemmer av publikum og den britiske Latinamerika-korrespondenten gjennom 40 år Richard Gott. Se på filmen som et debattinnlegg.
Andrea
/ 12. okt 2009 kl. 09:14
Pussig at kritikerne sa «det er greit å være subjektiv», og deretter kritiserte regissøren for ikke å være objektiv. Visstnok var mange i publikum pro-Chavez aktivister, oppfordret av norske Radio Latin-Amerika til å komme og protestere. Det setter ting i perspektiv, synes jeg. Ikke minst fordi den andre gjesten, Richard Gott, framsto som en temmelig totalitært orientert type, en slags sosialismens David Irving, og sa rett ut at Latin-Amerika trenger revolusjon, ikke demokrati.
Filmskaperen på sin side sa i debatten at han synes det hele blir verre av at mange har store håp til Chavez, visjonene om sosiale reformer er tiltrekkende, men det er uansett farlig å gi én mann ubegrenset makt: La ham sitte på livstid, kunne konfiskere eiendom og fengsle folk uten dom - historien er full av eksempler på politikere som begynner som opplyste enevoldsherskere og ender som korrupte diktatorer etter noen år, derfor bør det finnes kontrollmekanismer som lar dem sitte mindre trygt i stolen.
Bharfot
/ 12. okt 2009 kl. 09:41
Jeg tror at opposisjon har bedre dokumentar enn det vi så her, denne "dokumentar" mangler koherens. Film fra Sør en en festival som er kjent for å være kritisk (men det vi så var ikke det ) i filmen det ser ut som at i Venezuela alle de som går på universiteter ar imot Chávez. Han sier aldri at disse universiteter er private alle samme og derfor alle i filmen er hvite i et land hvor 80% er mørke. I filmen kan man tro at før Chávez var ikke noe fattigdom i Venezuela og disse BARRIOS (fabelas) var ikke der heller. Han glemte å si at 80% av befolkningen var fattig der i 1997, og at det har blitt redusert til 25% nå ... Det ser ut som han regissøren viste mye om Venezuela før Chávez og at han var interessert i å latterliggjøre hun dame som var pro Chávez og at vi syns synd på studenter fra oligarkiet
Takk film fra sør som hadde mange andre gode filmer enn det her ... !!!
Caracas77
/ 12. okt 2009 kl. 12:23
A not very impressive documentary that is clearly but manipulatively slanted in favour of the opposition. (Clearly only to those who follow Venezuela closely - others might be deceived.)
We see chavistas attacking Yon, the leader of the student opposition, and his sympathisers. What we don't see or hear anything about, is the many acts of violence and hazing that students on Yon's side have perpetrated against chavista students.
This documentary is far more skewed politically than any Michael Moore film. This is not a film anyone really interested and educated in politics need to see - it's more for those who are interested in more skills within media manipulation, perhaps.
Personally, I don't regret seeing it, as I want to see everything to do with Venezuela, that has at least some quality about it, but word of warning: The film is much shorter than stated in the program. It runs for only about 50 minutes, not 64.
Tonymanero
/ 12. okt 2009 kl. 13:19
Logg inn for å kommentere eller registrer deg
