Kvinner og film, på godt og på vondt
- Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne tro at jeg ville komme meg over dette, sier Meytal i To see if I’m smiling, om hvor vanskelig det er å glemme overgrep hun selv har begått. Filmen distribueres av Women Make Movies. Få med deg debatt i Det Kritiske Rom onsdag 14. oktober i Vika 2 kl. 18:30
To see if I'm smiling er en tøff film om kvinnelige israelske soldater som tjenestegjør i to år i de okkuperte palestinske områdene, og de etiske utfordringer de møter i forhold til eget og andre soldaters maktmisbruk overfor den palestinske befolkningen.
Women Make Movies distribuerer filmer laget av og om kvinner. Målet er å bøte på at kvinner er underrepresentert i film- og medieindustrien, og Women Make Movies sikter på å bidra til et mer feministisk medium. Gjennom film laget av og om kvinner belyses andre og kanskje nye sider ved virkeligheten og samfunnet vårt. I To see if I’m smiling, regissert av Tamar Yarom, lurer man på om de kvinnelige soldatene hun intervjuer, som i flere tilfeller har begått handlinger som grenser mot krigsforbrytelser, ville ha berettet om sine egne handlinger på en like åpenhjertig, følelsesladet og deskriptiv måte, hvis intervjueren hadde vært en mann.
Kvinner og krig
Filmen viser kvinner som har gjort seg skyldige i umenneskelige handlinger, og deres reaksjoner i etterkant. Hvorfor gjorde de som de gjorde? I etter tid ville de kanskje ha tatt et annet valg? Filmen beskriver kvinner og deres rolle i krig, og er et utvetydig eksempel på at denne rollen ikke må minimaliseres og misforstås. Handlingene de beskriver er så brutale og umenneskelige at bistandsdebatten rundt kvinner som verdens håp for fredsbygging nesten virker litt naiv. Hvordan kan kvinner, til fordel for menn, holdes fram som bærere av håpet om fred og være fredsbyggere, når de i en okkupasjon begår minst like forferdelige handlinger som menn? Filmen viser at vold og overgrep ofte avhenger mer av konteksten overgriperen befinner seg i, enn av kjønn. Å idealisere Kvinnen som et fredens vesen blir nesten absurd etter å ha sett denne filmen.
Unike beskrivelser
Tamar Yarom har på unikt vis fått fram de kvinnelige soldatenes beskrivelser av følelsene som raste gjennom dem før og etter hendelser kvinnene selv trekker fram som de vanskeligste fra deres tid som soldater. Men her stopper refleksjonen og diskusjonen i filmen opp: Kvinnene beskriver hva som hendte og stiller til en viss grad spørsmålstegn ved egen rolle og handlinger. Men ingen ser ut til å prøve å finne svaret, og de virker heller ikke villige til å ta konsekvensene av handlingene sine. Intervjuobjektene sier at deres handlinger ikke er eksepsjonelle, men de står likevel fram som om de var alene og beskriver handlingene som enkeltstående. De prøver å akseptere at de må leve med blod på hendene, og vil prøve å glemme. Ingen tar steget ut og engasjerer seg for en mer etisk behandling av palestinerne av den israelske hæren. Og man kan spørre seg hvorfor. Hvorfor ser disse kvinnene på seg selv som handlingslammede individer som ikke kan gjøre annet enn å leve med det de har gjort? Hvorfor ser de seg ikke som en del av en større helhet? Hvorfor ser de ikke ansvaret de har, som individer, til å kjempe mot at dette får fortsette? Kanskje er det nettopp disse spørsmålene regissøren ønsker at vi sitter igjen med.
Filmen gir et litt annerledes innblikk i Midtøstenkonflikten, og er et viktig bidrag til debatten om kvinners rolle i krig og kvinner som fredsbyggere. Women Make Movies gjør en fremragende jobb for å få fram kvinners stemmer, også når det ikke er spesielt flatterende for kvinnene foran kameraet, og selv om det gir en kraftig skramme i vårt bilde av Kvinnen som grunnleggende fredfull.
Få med deg seminaret i Det Kritiske Rom onsdag 14. oktober i Vika 2 kl. 18:30!
Visninger:
Tirsdag 13. oktober Vika 2 kl. 16:30
Onsdag 14. oktober Vika 2kl. 18:30 Det Kritiske Rom
I panelet: Debra Zimmerman, Natalia Almada, Beate Arnestad, Jackie Branfield, Nina Grünfeld, Bente Erichsen.
Se også:
To See If I'm Smiling
Det Kritiske Rom
