close

Materclass med generøs provokatør

- Regi er umulig å lære bort. Det er ikke en teknikk, som fotografering, var en av Carlos Reygadas’ åpningsreplikker på årets Masterclass for norske filmskapere. Se Reygadas korfilmer gratis fredag 16. oktober i Tancred kl. 15:30.

Av , foto: Goeun Bae 16. okt 2009

Konseptet hvor norske filmskapere får mulighet til faglig utveksling med en av hovedgjestene på festivalen, har blitt en av Film fra Sørs faste tradisjoner. Tidligere har disse workshopene presentert internasjonale filmnavn som regissøren Abbas Kiarostami og filmfotografen Mark Lee.

Årets masterclass var en tre dager lang samtale mellom en uformell Reygadas og et dusin norske manusforfattere og regissører, arrangert og tilrettelagt av filmprodusent Arild Støfring, i samarbeid med Norsk Filminstitutt. Det faktum at Reygadas ikke tror på at filmskaping er noe som kan læres bort, var ikke noe hinder for intensiteten, generøsiteten og formidlingsviljen hos regissøren, som har blitt beskrevet som den mexicanske filmens enfant terrible. Som filmkunstner er Reygadas kompromissløs, og kanskje aller mest kjent for sin insistering på å prioritere filmens bilder foran historiefortelling, samt å finne frem til særpregede karakterer ved å caste amatører i de fleste rollene. Når han snakket om sitt syn på filmkunst og sin egen metode, var det ikke overraskende i relativt programmatiske vendinger. Samtidig la han opp til en åpen dialog om kvalitet, smak og uttrykk, og var veldig interessert i å høre hva de norske filmskaperne syntes om filmene hans. Diskusjonene gikk særlig rundt hvor lenge man kan la en innstilling stå uten at den mister emosjonell intensitet, om det er fruktbart alltid å lete etter betydning i filmens bilder og hvorvidt man kan insistere på filmopplevelse som noe objektivt.

Det er først og fremst den kompromissløse visjonen som utgangspunkt, det å aldri gi etter, som er Reygadas nøkkel til å lage god film.

- Om du er dedikert og tror på det du lager, vil du etter hvert komme frem til pengene, var hans svar til de av workshopdeltakerne som antydet at finansiering ofte er et springende punkt for den personlig dedikerte filmkunstneren. Reygadas metode er en holistisk tilgang til filmproduksjonen, og han la stor vekt på at manus, fotografi, regi – alle de ulike delene i prosessen hvor man lager film, ikke kan tenkes løsrevet fra hverandre.

– Det du gjør for å fortelle historien, er viktigere enn selve historien. For meg er det å si at man liker fotograferingen i en film, like rart som å si at man liker dekkene på en bil.

Reygadas brukte bilanalogien flere ganger, blant annet for å forklare sitt forhold til filmpublikummet.

- Når jeg tar avgjørelsen for når bildet skal starte og slutte, tenker jeg ikke på publikum, men på meg selv som tilskuer. Selvfølgelig lager jeg film for andre, men ikke på samme måte som man lager biler, der man intervjuer folk for å finne ut av hva de vil ha. Å lage film er mer som å tilberede et måltid; en rett du vil andre skal smake, fordi du liker den selv.

Å se verden
Mer enn et klassisk romantisk prosjekt, kan det derfor virke som om Reygadas insisterer på subjektiviteten for å komme vekk fra den nærmest globale standardiseringen av filmspråket - den ”filmiske fordismen” om man vil forbli i bilanalogien.

- Jeg blir ofte spurt om hvorfor mine filmer er så langsomme. Ved å vise noe langsomt, tvinger det frem refleksjonen, hevdet Reygadas, som utdypet med å forklare at han søker mot en prosess hvor man som tilskuer hemmer sin begrepsdannelse, noe han fremhever er viktig for virkelig å kunne kontemplere filmens bilder.

- Filmen er først og fremst en retrospektiv kunstart. Det handler ikke så mye om hva du ser i øyeblikket, som hva som blir igjen av opplevelsen. Når vi forlater barndommen begynner vi å oppfatte verden gjennom begreper, og da slutter vi å se verden.

Som et ledd i dette tar Reygadas filmens unike og grunnleggende evne til å dokumentere på alvor, noe som forklarer hvorfor han nesten alltid velger å jobbe med amatører i stedet for trenede skuespillere. Dermed kommer det å være en god filmkunstner også til å handle om å slippe kontrollen.

– Mine filmer er alltid bedre enn jeg kunne forestille meg på forhånd. Jeg kunne aldri sett for meg på forhånd nøyaktig hvordan rynken i øyet ditt vil være. Å bringe virkelighetens tilfeldigheter inn i filmen er den store kunsten. Det er det som virkelig betyr noe.

Å gjøre tradisjonelle skiller som fiksjon-dokumentar og sannhet-illusjon til overflødige begreper, virker dermed mindre som et teoretisk prosjekt for Reygadas, og mer som et forsøk på å gripe karakter og det karakteristiske. Ikke bare er filmene hans i stor grad drevne av ambisjonen om å utforske den indre kampen til en karakter, men hele hans metode er rettet mot å finne det karakteristiske, særegne, spesifikke, ved enhver detalj og situasjon, enten det handler om en suicidal kunstner på den mexicanske landsbygda (Japón) eller undertrykte emosjonelle konflikter i den disiplinerte hverdagen til en mennonittfamilie (Stille Lys).

Forfatter, manusforfatter og tidligere langfilmkonsulent Nikolaj Frobenius, var en av årets workshopdeltakere, og han fremhever nettopp bevegelsen mot ekthet som et sentralt element i Reygadas metode.

- I tillegg til å opponere mot en standardisering av filmuttrykket, består Reygadas protest i en original sammenblanding av dokumentar og fiksjon - en kombinasjon av autentisitet og stort drama.

I tillegg til ekthet er også enkelhet sentralt i Reygadas tilgang, og her mener Frobenius den mexicanske filmfornyeren kan vise vei for norske filmskapere.

- I Norge er vi veldig opptatt av publikum. Mange filmskapere i dag jobber tett opp til markedet, og kan nesten ikke tenke seg at man kan gjøre tingene annerledes. Det forfriskende med Reygadas er at han hele tiden streber mot å gjøre innspillingssituasjonen billigst mulig.

Det er nøkkelen til å kunne jobbe mer personlig som filmskaper, mener Frobenius, som sammenligner Reygadas med billedkunstneren.

- En billedkunstner tenker ikke først og fremst på å tilfredsstille publikum, men på å lage verket på en mest mulig kompromissløs måte.

Frobenius sier workshopen var en spennende og lærerik opplevelse spesielt fordi Reygadas var så imøtekommende.

- Åpenheten omkring hans egen kunstneriske prosess, og måten han inviterte til diskusjon på, var overraskende, sier han, og legger til at han ikke nødvendigvis er enig med den mexicanske regissørens holdning til historiefortelling og skuespill.

- Selv er jeg er glad i historie og fortellinger. Samtidig mener jeg Reygadas underkommuniserer hvor viktig strukturen er i hans egne filmer. Han har alltid en sterk historie i bunnen, og dette er filmens ryggrad.

Reygadas har likevel en radikal outsider-posisjon i forhold til mainstream-industrien, og representerer en veldig annerledes måte å tenke filmens grunnleggende byggverk på, mener Frobenius, som peker på at grunnen til at dette er så relevant nå, er at vi er i ferd med å bli trett av den kommersielle filmindustriens standardisering.

- Jeg tror auteur-tradisjonen er på vei tilbake på grunn av denne trettheten, sier han, og legger til at mindre kostbar digital teknologi i dag kan være med på å tilrettelegge for å lage mer personlig film.

Reygadas kortfilmer bil vist gratis fredag 16. oktober i Tancred kl. 15:30.

Visninger:
Japon:
Fredag 16. oktober Lillebil kl. 16:30

Stille lys:
Lørdag 17. oktober Lillebil kl. 21:00

Gudenes kamp:
Lørdag 17. oktober Lillebil kl. 17:30