Moderland, sosialisme eller døden
Diskusjonen fortsatte antageligvis ut i de sene nattetimer for mange i publikum - i Det Kritiske Rom inviterte vi Richard Gott og Franco de Peña til debatt om Hugo Chávez omstridte posisjon som politisk leder.
Liliana og hennes barn strever etter et verdig liv i et av de mange slumområdene som omgir sentrum av Venezuelas hovedstad Caracas. Langt unna Lilianas verden roper president Hugo Chávez ut sine populistiske slagord til tusenvis av tilhengere: «Moderland, sosialisme eller døden».
Den 2. desember 2007 stemte Liliana, og resten av landets innbyggere over en rekke forslag om endringer i grunnloven. Dokumentarfilmen Hugo Rey, laget av Franco de Peña, skildrer spenningen mellom president Hugo Chávez´ tilhengere og opposisjonen i tiden frem mot avstemningen.
Den venezuelanskfødte regissøren har vunnet en rekke internasjonale priser for blant annet filmene Your Name is Justine (2005) og The Future of an Illusion (1997) og har også tidligere gjestet Film fra Sør.
Progressiv eller autoritær?
- Filmen er ubalansert, men likevel interessant. Den reflekterer et viktig punkt i den revolusjonære prosessen som Chávez har satt i gang, fordi avstemningen i 2007 var første gang siden 1998 at presidenten tapte et valg, sier Richard Gott.
Samtidig understreker forfatteren at det er andre, og viktigere, sider ved venezuelansk politikk som fortjener oppmerksomhet; selve den revolusjonære prosessen. Den tidligere Guardian-journalisten har skrevet en rekke bøker om latinamerikansk politikk og har også truffet president Chávez ved flere anledninger.
Film fra Sør traff Gott og de Peña hver for seg i helgen, og søndag kveld møttes de to på Vika kino for å diskutere situasjonen i Venezuela under Film fra Sørs debattarena Det Kritiske Rom (DKR). De to har vidt forskjellige oppfatninger av den retningen landets politikk har tatt de siste årene.
- Chávez er en progressiv, demokratisk leder for et land som siden gjeninnføringen av demokrati i 1958 har vært styrt av korrupte politikere. Hans prosjekt er enestående i latinamerikansk sammenheng, fordi han inkorporer stemmene til urbefolkningen og de svarte i det politiske liv, sier Gott.
De Pena er ikke enig:
- Mange i Venezuela, inkludert meg selv, så på Chávez som redningen da han i 1998 ble valgt til president. Han representerte noe nytt. Vi var alle lei av det råtne demokratiet som hadde eksistert i landet de siste tiårene. Utviklingen etter 2007 har dessverre vist at Chávez er en autoritær figur med diktatoriske trekk. Han har bidratt til en dyp splittelse i landet, sier de Peña.
Ekstremt polarisert
I filmen skildres blant annet hvordan en gruppe studenter ved Simon Bolivar-universitetet i Caracas mobiliserer til motstand mot forslagene til grunnlovsendringer. På et protestmøte roper en av opposisjonslederne, nærmest desperat: «Ikke hat oss fordi vi tenker annerledes.» Venezuelansk politikk er ekstremt polarisert, kanskje mer enn noensinne, og dette er en av de få tingene de to deltagerne i DKR søndag kveld syntes å enes om.
Protest og uroligheter er imidlertid ikke et nytt fenomen i Venezuela. I februar 1989 eksploderte Caracas i voldsomme opptøyer, og et ukjent antall mennesker ble drept da opprørstyrker ble satt inn. Richard Gott har i en av sine bøker beskrevet hendelsene som like viktige for Latin-Amerika som Berlin-murens fall var for Europa.
- El caracazo var et absolutt vendepunkt. For første gang i Latin-Amerika protesterte folk mot privatisering og den nyliberale økonomiske politikken. Det var som om klokken var stilt inn på en ny tid, en ny æra, sier han.
de Peña er enig i at det venezuelanske samfunnet er dypt splittet, men understreker samtidig at presidenten bevisst er med på å bygge opp under dette hatet gjennom sin populistiske retorikk rettet mot «de rike».
Og mens opposisjonen og Chávez´ tilhengere ryker i tottene på hverandre, venter Liliana håpefullt på at presidenten skal gi henne et verdig liv, et hus, mat og sikkerhet.
- Hun representerer det håpet vi alle hadde til Chávez, fortsetter de Peña.
Film fra Sør engasjerer
Et hundretalls mennesker hadde møtt opp for å få med seg diskusjonen på Vika Kino i etterkant av visningen av Hugo Rey søndag kveld. Intensiteten var høy fra første stund. Franco de Peña tar opp viktige problemstillinger i sin film, men flere publikummere stilte spørsmålstegn ved hans lite objektive skildring av situasjonen i forkant av avstemningen i 2007. En påstand regissøren selv avviste:
- Som kunster har jeg en selvfølgelig rett til å lage en film fra et bestemt synspunkt. For å være objektiv måtte jeg ha hatt 10 000 kameraer, uttalte han, til applaus fra noen og buing fra andre.
Engasjementet i det tilstedeværende publikummet gjenspeilte seg i det brede spekteret av spørsmål som ble stilt til Gott og de Peña; alt fra ytringsfrihet, mediesituasjonen i landet, militærets rolle, rase- og klassespørsmål, det problematiske ved presidentens mulighet til å sitte på ubestemt tid og korrupsjon ble tatt opp.
Debatten fortsatte antageligvis ut i de sene nattetimer for mange, og selv om kvelden brakte flere spørsmål enn svar, er i alle fall én ting sikkert; Film fra Sør engasjerer.
Se også:
