close

Ovas Avgang

Etter ti år i Film fra Sør takker Julie Ova for seg. Les vårt intervju med henne her.

Av 11. jun 2010

Begynnelsen
Julie Ova fikk først muligheten til å jobbe med filmens magi da hun begynte å jobbe for Bygdekinoen. Drømmene om statsvitenskap ga plass for en annen politikk, nemlig filmens. Hun gikk fra en stilling som plakatmester hos Bygdekinoen til å jobbe som redaktør-assistent og senere redaktør hos Haugesund Filmfestival. Hun studerte også filmvitenskap og historie. I år 2000 dro hun i land drømmejobben som programansvarlig i Film fra Sør. I ti år fremover skulle Ova være med på å utvikle det som nå er en av landets mest markante filmfestivaler.

I begynnelsen av det nye årtusenet var Film fra Sør en vesentlig mindre festival sammenlignet med dagens. - Det har vært meg og Lasse hele tiden, og vi har veksla litt på ansvaret, kan Ova fortelle. - Det er selve festivalen som har utviklet seg og det fører til at jobben har forandret seg. Første året så man filmer, så var det progammet og redaktøransvaret. Vi gjorde alt selv.

Lik de fleste andre festivaler er Film fra Sør avhengig av frivillige for å gå rundt, men antallet ansatte i staben har forandret seg. Med tiden har festivalen krevd mer administrasjon, noe som gjorde at Ova etterhvert ikke lenger hadde kapasitet til å bare fokusere på innhold, program og gjester. - De senere årene har det utviklet seg til å bli mye mer viktig med lobbyvirksomhet og strategi-tenkning, sier Ova.- Det går mye tid til administrering, og forventningene til profesjonalitet er mye større nå enn før.

På den tiden ble Film fra Sør ofte oppfattet politisk korrekt og flinkis. Det var først da pressen skjønte at festivalen hadde et stort publikum at Film fra Sør opplevde å få kred av presse og bransje. Endelig kom det frem at Film fra Sør bød på noe mer enn politisk film. Her kunne man også oppleve gode filmer som berørte og engasjerte på andre plan. I dag har festivalen over dobbelt så mange publikummere, og selv om festivalen oppfordrer til engasjement er det fortsatt de gode filmene som står i fokus.


Medgang og motgang
Ti år med Film fra Sør gjør at man sitter igjen med mange minner. Noen særegne uttak fra det mentale minne-arkivet klarer likevel Ova å hente frem. Et av disse omhandler en film hun valgte å ta med seg til Film fra Sør etter å ha sett den i Gøteborg. Dette var War in the Land of the Mujaheddin (2001), en italiensk produksjon fra Afghanistan. Filmen ble opprinnelig tenkt vist kun to ganger, i en sal med plass til 68 tilskuere. Så skjedde det: tre uker før festivalens start kræsjer to fly inn i World Trade Center. Folks øyne rettes mot Afghanistan, og oppslutningen rundt filmen viser seg å bli enorm. Det blir satt opp ekstra-forestillinger, og Ova får en telefon fra Rockefeller som tilbyr seg å sette opp filmen tirsdagen etter festivalen er over. Når dagen ankommer står det fire hundre mennesker i kø for å få med seg visningen. Betydningen av film, og av å vise andre filmer enn man er vant til, blir slående.

En kontrast til dette opplevde Ova da hun skulle sette opp et vietnamesisk verk. Den bestilte filmen viste seg å være meget utilgjengelig, og ingen fikk den sett ettersom filmrullene dukket opp først rett før festivalen. Da rullene ble pakket opp viste det seg at kun halvparten av filmen hadde ankommet. Dermed måtte en ny film ersatte den planlagte. Slik ble det til at filmen som omhandlet vietnamesernes flukt til USA ble erstattet med en som handlet om de som valgte å bli igjen i landet og overleve kommunist-regimet. - Jeg syntes "The White Silk Dress" var kjempesterk og fin, men den stod sterkt i kontrast til den opprinnelig tenkte filmen om de tapre menneskene som ble igjen og gjennomlevde alt det Vietnam har vært gjennom siden franskmennene kom ditt på 50-tallet, utdyper Ova. Erstatningsfilmen var mer kommunistisk i sin natur, og jeg tenkte ikke på at det kunne være støtende. Den opprinnelige filmen skulle bli vist i samarbeid med Vietnamesisk Forening i Oslo, som også anbefalte filmen for sin forening- og vennekrets. Da publikum kom til visningen ble de gitt en film som slettes ikke viste det de hadde forventet, men som ble oppfattet som kommunistisk propaganda. Resultatet ble at publikum følte seg lurt, og forlot salen.

Spenningen ble også stor da hovedgjesten for 2006 skulle til å avlyse sitt besøk. Film fra Sør hadde planlagt en stor workshop med den iranske regissøren Abbas Kiarostami, som på et tidspunkt sendte en mail som tydet på at han ikke kunne komme grunnet en pågående filminspillling. Da hadde man jobbet for å få ham til landet i halvannet år. Stenersen- museet skulle holde fotografi-utstilling, Tiden forlag skulle gi ut dikt-samlingen hans og Aftenposten hadde et stort oppslag om hans ankomst. - Vi hadde kontakt med en iraner som bodde i Norge stadig vekk var på besøk hos Kiarostami, og gjorde de riktige tingene, sier Ova. - Jeg tror det var hans networking som gjorde at Kiarostami følte seg så forpliktet at han faktisk dro fra film-innspillingen for å være her. Og jeg tror han hadde det bra.

Da regissøren kom til Oslo ble stort for både pressen og filmmiljøet. Aftenposten hadde et oppslag på flere sider om Kiarostamis besøk, som varte i en uke. Selv om oppholdet ble flere dager kortere enn planlagt fremhever historien hvor viktig kontakter og lobbyvirksomhet har blitt.

 

Videre
Ova føler at hun har fått være med på det meste mens hun har jobbet med Film fra Sør. Erfaringen med film og festival har blitt bred. Hun har vært med de aller fleste jobbene innen festival-livet, som å henge opp plakater, bestile filmer og hente dem på rampa, renskrive artikler, og være redaktør. De siste årene har stillingen vært med administrativ, og hun har vært den som representerer festivalen blant annet gjennom politisk lobbyvirksomhet, i filmmiljøet, og i utlandet. Alt dette gir erfaringer som er gode å ta med seg når hun skal inn i ny jobb.

Film fra Sør har i Ovas tid gått fra å være en "klapp-på-skuldra" -festival til å nyte respekt både nasjonalt og internasjonalt. Festivalen har vist at den er den festivalen i Norge som trekker de viktigste filmskaperne, som for eksempel Abbas Kiarostami, Carlos Reygardas, Raoul Peck, Mark Lee Ping-Bing, Tran Ahn Hung, og fjorårets Oscarvinner; Juan Josè Campanella. - Film fra Sør har alltid hatt de store navnene, gjennom alle år, avslutter Ova med et smil.

Nå som Julie Ova går videre til Norsk Filminstitutt og publikumsavdelingen føler hun at det bare blir mer av det gode. Det er herved opp til Heidi Sandberg, med sin erfaring fra blant annet Midtnorsk filmsenter og Ekkofilm, å sammen med kunstnerisk leder Lasse Skagen styre i land Film fra Sør- skuta for tyvende gang.