Sang, dans og politisk kontrovers kan høres ut som en merkelig kombinasjon. Men i Bollywood er alt mulig.
Bollywood er mest kjent for storslagne sang- og dansescener, action og romantikk etter en standardformel som er hyggelig, men ikke spesielt nyskapende eller samfunnskritisk. Sjangeren slår an blant publikum, og selv om Indisk indie-film blir mer og mer synlig, når den ikke ut til de store massene på samme måte. Kaminey står slik sett i en mellomposisjon, noe som både har gitt den et stort nedslagsfelt og overstrømmende kritikker i hjemlandet, men også ført til store kontroverser.
Historien om Charlie, som lesper og Guddu, som stammer, to tvillingbrødre fra et skur ved jernbanen i Mumbai, spiller på Bollywoodfilmens fulle register, men selv om sjangerelementene er på plass har den en mørkere side og en politisk brodd. Kaminey betyr kjeltring, og filmen tar et dykk ned i en underverden preget av korrupsjon, familiebånd og nasjonalisme i delstaten Maharastra.
Charlie er en småkjeltring som fikser veddeløp, mens Guddu er en sosialarbeider som forsøker å leve et rettskaffent liv. De skyr hverandre som pesten, men i en verden hvor tilsynelatende alle er skurker, vikles livene deres ufravikelig sammen. Charlie blir selv lurt i fiksingen av veddeløpet som endelig skal gi ham den virkelig store gevinsten og muliggjøre drømmen om å slutte med småkriminalitet og selv bli en bookmaker. Guddu, som blant annet jobber med å spre prevensjon, greier selv å gjøre kjæresten Sweety gravid. Og når det viser seg at Sweetys bror er en av de store skurkene Charlie har greid å rote seg borti, er det trøbbel i gjære.
Denne historien har altså både rom for masse gangsteraction, forviklinger, språkhumor og kjærlighet det må kjempes for, samtidig som den i motsetning til mye annen Bollywoodfilm tør å pirke i betente samfunnsproblemer. Når båndene mellom de store kjeltringene og politikere kommer til syne, øyner man dystre sider ved dagens India. Og når Guddu og Sweety nektes å være sammen, først og fremst fordi Guddu i Maharastra-nasjonalistiske øyne er en "innvandrer" siden faren opprinnelig ikke kommer fra Mumbai, men fra en annen delstat, da begynner det å bli virkelig vanskelig. Faktisk ble det så mye kontrovers rundt dette at regissør Vishal Bharwaj måtte endre deler av dialogen før filmen fikk premiere. Han hadde blant annet brukt reelle stedsnavn fra en annen delstat, noe som ble for tungt å svelge for mange. Så for å roe gemyttene, ble det hele pakket inn i en mer fiktiv ramme. Filmen fikk likevel 18års-grense, til tross for at den ikke inneholder særlig eksplisitte bilder.
Også filmens store sang- og dansescene har kontroversielle elementer i seg. Hvor ofte danses det vel rundt med kondomer på hodet i Indisk film? Scenen introduserer Guddu og Sweety, deres kjærlighet, men også deres problem på en nokså snerten måte. Vanskelig kjærlighet er jo et av de virkelig udødelige temaene, og selv om Kaminey har stort fokus på de mørke sidene i samfunnet, er det kjærlighetshistorien som vinner frem og som binder filmen sammen. Hva hadde vel en Bollywoodfilm vært uten?
Kari Finstad er skribent på Montages.no - et norsk nettmagasin om film, for oss som elsker film.