Onsdag kveld viste vi den kontroversielle dokumentaren Gazas tårer. Vi tok turen ut for å høre noen publikummeres reaksjoner til filmen.
På onsdagens gallavisning på Ringen kino var det mange som benyttet sjansen til å se Vibeke Løkkebergs nye dokumentar Gazas tårer før premieren 5. november. Visningen ble innledet av Erik Fosse, lege og professor ved Universitetet i Oslo. Han tok seg inn i Gaza under den israelske bombingen i januar 2009 sammen med Mads Gilbert, og har bistått regissør Vibeke Løkkeberg under hele prosessen med å lage filmen.
- Jeg har sett filmen flere ganger allerede og har begynt å gråte hver gang. Dere kommer til å bli rørt, sier Fosse før filmen settes i gang.
Fosse fikk rett. Det var mange lange ansikter som stille beveget seg ut av kinosalen etter rulleteksten hadde forvunnet helt fra skjermen.
Etter visningen huket vi tak i fem publikummere for å stille dem et par spørsmål.
1. Hva synes du om filmen?
2. Var det noe som gjorde dypt inntrykk?
 |
Åsmund Johansen 1. --Jeg er lammet. Kjenner at jeg blir rasende på menneskelig ondskap. Vet ikke hva mer jeg skal si. Så mange som mulig må se denne filmen. 2. --Man så virkelig hvor massiv gjengjeldelsen var fra israelsk side og at det ble rettet våpen mot små barn. Det er ikke til å sammenligne. |
 |
Aud Johansen 1. --Jeg kan nesten ikke tro det er sant. Vet ikke hva mer jeg kan si.. 2. --Barna og historiene deres gjorde sterkest inntrykk. Det var helt forferdelig når man hørte lydene fra bombene og all røyken. Jeg kan ikke forestille meg hvordan man kan sette i gang noe sånt. |
 |
Astri Nordløkke 1. --Det var en sterk film. Det var spesielt at de viste så mye blod. Vi stod akkurat og diskuterte om det ble for mye, men jeg synes det viser tydelig resultatet av de israelske angrepene. Det blir en helt annen fremstilling, ofte kan det være vanskelig å ta innover seg tallene over hvor mange som ble drept. 2. --Nærbildene av barna som viste hvor slitne de var. Da begynner man å tenke på om de har et liv å se frem til, hvordan det skal gå med dem økonomisk og ikke minst psykisk. |
 |
Einar Kosaka 1. --Det har vært så mye skriverier om den at jeg hadde gjort meg opp en mening om den allerede før jeg så den. Den lever opp til forventningene om å få høre virkelige historier fra folks liv og et innblikk i hva som foregår bak TV-bildene. 2. --Erik Fosse fortalte før filmen at de hadde skrudd ned lyden på filmen for ellers hadde lyden av bombene blitt altfor høy. Jeg syntes likevel at alle lydene var det som var mest overveldende. Krigslyd og skriking med etterfølgende stillhet gjorde meg mer paff enn enkeltscener. |
 |
Eir Torvik 1. --Den var sterk. Har aldri blitt fortalt historier fra Gaza på en så nær måte. Det ble overraskende selv om man har hørt mye om det før. 2. --Den ti år gamle jenta som sa ”livet er tøft” og så brøt hun sammen, sitter igjen fra filmen. Hun virka først så rolig. |
 |
 |
 |
 |
||
