Se den prisbelønte filmen, etterfulgt av samtale med regissør Shirin Neshat, onsdag 6. oktober på Vika.
- Det patriarkalske systemet har vært kjernen for all tyranni i det iranske samfunnet. Ved å studere kvinners situasjon og deres kamp, vil man berøre kjernen til samfunnsproblemene og dilemmaet om ytringsfrihet i Iran, sier Shoja Azari, co-regissør og manusforfatter for filmen «Kvinner uten menn».
Om filmen
Det er 1953 i Iran. Folket fjerner Shahen, hans monarki og enevelde, og velger Mossadegh som landets første demokratiske leder. Men før man vet ordet av det er Shahen på plass igjen ved hjelp av en amerikansk-støttet statskupp. Denne hendelsen som står sentralt i iransk moderne historie utgjør bakteppet til fire iranske kvinners liv i et mannsdominert verden.
Filmens hovedperson Munis følger nøye med på nyheter om statskuppet og ønsker å engasjere seg politisk, men holdes i et stramt grep av sin tradisjonelle bror. Hennes gode venninne Faezeh er ulykkelig forelsket i den samme broren. Den elegante Farrokhlagha lever i et pinefullt ekteskap med en iransk general, men må revurdere alt da hun treffer en gammel flamme. Unge Zarrin, en prostituert og fortvilet kvinne med dype sår, rømmer fra livet i fangenskap på bordellet.
Munis får drømmen om å være politisk engasjert oppfylt gjennom å bidra i en lokal kommunistgruppe. De tre andre samles drømmeaktig frukthage hvor de søker trøst og uavhengighet i det kvinnelige fellesskapet.
Vi følger dem og deres kamp for likestilling, parallelt med en hel nasjons kamp for frihet og demokrati. Det politiske og personlige flyter over i hverandre mens de fire kvinnene forsøker å løsrive seg fra de tyngende sosiale strukturene i hovedstaden.
Shirin Neshats spillefilmdebut er en adapsjon av den magisk-realistiske romanen til Shahrnush Parsipur fra 1989. Med filmen mener hun å «få mulighet til å gi et vestlig publikum større innblikk i den politiske historien som har formet dagens Iran». Neshat vant i 2009 Sølvløven i Venezia for sin regidebut Kvinner uten menn, men Parsipur måtte bøte med å sitte flere å i fengsel da hun skrev romanen. I dag lever hun i eksil i USA
- I «Kvinner uten menn» har jeg opphøyet prostituerte kvinner og gitt dem respekt, sier Sharnush Parsipur til BBC Persisk.
Samtalen med Neshat
I samtalen etterfulgt av filmen vil vi diskutere utviklingen i Iran, fra Mossadegh og fram til i dag. Vi vil blant annet spørre hvordan statskuppet har påvirket Iran frem mot dagens dato, og ikke minst hvordan den har påvirket kvinnenes situasjon i landet. I en tid hvor denne filmen er forbudt i Iran, og der filmskapere og artister blir forfulgt, vil vi også diskutere ytringsfrihet i Iran. Blant annet vil vi spørre hva som kan gjøres for å motkjempe statlig sensur og forbedre kunstneres situasjon i landet.
Shirin Neshat ble født i 1957 i Iran, men bor i New York. I tillegg til filmskaper er hun også en anerkjent billedkunstner. Neshat har blant annet hatt utstillingen “Women of Allah. Som 17 åring flyttet hun til USA, og fikk ikke besøkt landet før 1990. På grunn av hennes kontroversielle verk har hun ikke fått besøke landet siden 1996.
Det kritiske rom
Filmen vises som en del av Det Kritiske Rom (DKR), festivalens forum for film og debatt. Siden programmet ble etablert i 2003, med støtte av Fritt Ord, har rundt hundre diskusjoner mellom inviterte gjester og publikum vært avholdt. Ved å bruke en dokumentar eller noen ganger fiksjonsfilm som utgangspunkt er målet å grave dypt i aktuelle spørsmål med tilknytning til Asia, Afrika og Latin-Amerika.
 |
 |
 |
 |
||
