Les vår medarbeider Kristian Kindts rapport fra Dubai International Film Festival (DIFF), 12-19 desember 2010 .
Dubai er kanskje mest kjent for ekstravagante bygningsprosjekter og søkkrike oljesjeiker, men de siste årene har det lille emiratet også fått øynene opp for at kulturprosjekter er et godt satsningsområde, både for å trekke turister og ikke minst for å bedre sitt image internasjonalt. Så til tross for at Dubai Internasjonale Filmfestival kun er syv år gammel, har den ved hjelp av et tilsynelatende ubegrenset budsjett klart å etablere seg som den ledende filmfestivalen i den arabiske verden, foran den mye eldre Kario internasjonale film festival. I 2010 viste DIFF opp mot 200 filmer (45 verdenspremierer), inkludert feature, dokumentar og kortfilmer, med et særlig fokus på den arabiske verden.
Profilen til festivalen er ”Bridging cultures, Meeting minds” hvilket vil si at de har et særlig fokus på filmer om tverkulturelle spørsmål og globalisering hvilket vises gjennom alle kategoriene i programmet. Den viktigste og største konkurransekategorien er ”Muhr Arabic Feature” og ”Muhr Arabic Documentary” viser et bredt utvalg av nye spille- og dokumentarfilmer fra hele den arabiske verden. Filmene i disse kategoriene var stort sett verdenspremierer og holdt jevnt over høyt nivå.
Den største filmindustrien i den arabiske verden er, og har alltid vært, Egypt. Det er derfor ikke overraskende at Egypt er det landet med flest filmer på festivalen. En av de beste vi så var Cairo Exit (al-khoroug), en Romeo og Julie-fortelling satt i Kairo 2010. Vi følger de to dypt forelskede 19-åringene Amal og Tarek. Amal er kristen kopter og Tarek muslim, hvilket gjør at begge deres familier avskyr forholdet. Tarek planlegger å flykte til Italia, men Amal avslører at hun er gravid. Tarek stiller følgende ultimatum: Ta abort og bli med meg, eller så drar jeg alene. Dette er en vakkert laget, godt regissert film med en engasjerende historie. Den er også en del av egypts nye indepentent cinema-bølge hvor mange unge filmskapere lager gode filmer for lite penger. I tillegg til det helt nye viste DIFF også en skikkelig klassiker fra egyptisk film gullalder, eller ”hollywood on the Nile” perioden, som den ofte kalles. My Wife’s Husband er fra 1961med superstjernen Sabah i hovedrollen skilte seg ut som den beste. Et ektepar skiller seg, men angrer og vil gifte seg igjen dagen etter. De har imidlertid skilt seg tre ganger før og kan derfor ikke gifte seg igjen. Løsningen blir at de finner en midlertidig mann til kona, som hun er gift med èn dag, for så å skille seg igjen. Det viser seg likevel vanskelig når den midlertidige mannen ikke ønsker å skille seg fra henne etter kun en dag. Dette er en forviklingskomedie av den gode gamle sorten hvor man ikke kan gjøre annet enn å humre lett gjennom hele filmen. Et must for alle filmelskere.
Den beste arabiske filmen på festivalen var likevel ikke fra Egypt, men Libanon og heter Stray Bullet. Denne vant også prisen for beste film og mange vil nok kjenne igjen hovedpersonen som spilles av Nadine Labaki fra Caramel, som vant Sølvspeilet under Film fra Sør 2007. Stray Bullet er et psykologisk familiedrama satt til Beirut under borgerkrigen, 1976. Noha, (Nadine Labaki) skal gifte seg, men har ingen følelser for sin kommende mann. Kun dager før bryllupet drar hun for å treffe en tidligere elsker i skogen hvor de to blir vitne til en henrettelse utført av en kristen gerilja. Noha rømmer, men elskeren blir tatt til fange og føres bort. Noha kan imidlertid ikke fortelle dette til noen, og tvinges til å fortsette bryllupsplanen som om ingenting hadde skjedd. Med dette som utgangspunkt følger vi Noha frem mot bryllupet og blir vitne til en familiefasade som rakner i ekte Ibsen-stil.
I tillegg til de rent arabiske filmene burde ”arabian nights”-kategorien nevnes. Denne kategorien viser filmer som omhandler arabiske ”samfunn” utenfor sitt hjemland. Vi får innblikk i ulike typer diasporaer i land som Italia, Chile og Sveits og passer i så måte fint inn i festivalens ”Bridging cultures, Meeting minds”-profil. Festivalen har også en egen barnefilm-kategori hvor den eneste norske filmen i programmet var å finne, nemlig Julenatt i Blåfjell.
Filmfestivaler i den arabiske verden har historisk hatt rykte på seg for å være dårlig organsiert og lide av mange tekniske problemer, men dette har Dubai klart å unngå. Det var mye færre problemer og endringer i Dubai enn under en gjennomsnittelig Film fra Sør festival! Dette, i tillegg til at hovedkvarteret befant seg på en luksus-resort med gratis mat og drikke, og en tempratur på 25-30 grader gjør et besøk til DIFF svært anbefalelsesverdig. Skal du først legge turen innom Dubai i 2011 burde du absolutt gjøre det i Desember og ta en tur innom filmfestivalen. Før den tid ser vi imidlertid frem til å vise flere av perlene fra 2010-festivalen i FFS nye satsning Arabiske Filmdager, som vil finne sted 30. april og 1. mai og arrangeres i samarbeid med MØNA Filmklubb. Sett av datoen og hold øyner og ører åpne for mer informasjon i månedene som kommer!
 |
 |
 |
 |
||
