close

Noen ord fra årets filmfestival i Rotterdam

Les Film fra Sør-styremedlem Brynjar Bjerkems stemningsrapport fra International Film Festival Rotterdam 2011.

Av 7. feb 2011

Rotterdam (IFFR), den første av årets store festivaler, er nylig ferdig med å levere sitt bidrag til filmåret 2011. Dette året var festivalens 40nde og ble markert på forskjellig vis. En programseksjon var kun egnet regissører som i tidligere år har vunnet festivalens hovedpris, tigeren. Rotterdam har dessuten over en rekke år etablert seg som en foregangsfestival i å åpne for eksperimentell film, nye måter å tenke film på og i å samarbeide med byens mange forskjellige utstillingssteder for etablert og ny kunst. 40-årsjubileet ble i år markert gjennom et program av 40 samarbeidspartnere omkring i byen, betegnende kalt IFFR XL. Gratis sykkellån var for ordens skyld inkludert i billetten. Utstillingsstedet som mest kan hevdes å ha fanget tidens ånd var V2_Institute for the Unstable Media som kjørte en serie korte 3D-filmer overført fra iPhones og iPads og via speil til projeksjonsflater sinnrikt fremsto som små håndholdte titteskap.

Denne signaturholderen har lang og jevnlig fartstid på Rotterdam og har sett festivalen vokse til å bli et ”beist” av en publikumsfestival, i stand til i helgene å selge ut saler for 6-700 mennesker klokken 9.30 på formiddagen, også for ikke-narrative filmer fra India eller Kina. Da skal man heller ikke la seg undre over at regissører og stab for lite profilerte filmer gjerne betaler billetten selv, for å kunne stå foran filmduken og bivåne slik generøs interesse.

Festivalens konkurranseprogram er egnet til å fremheve unge filmskapere, tilsvarende vår egen seksjon for Nye Retninger. En kan hevde at denne delen av et ellers rikholdig filmprogram ikke alltid har vist seg å være det mest spennende ved festivalen – og tilføye at vi her har sett en interessant forandring de siste få årene. For det første er programmet nå blitt svært interessant sett fra vår festivals ståsted, med mange internasjonale premierer på filmer fra Asia og Latin-Amerika. Erfaringen er dessuten at det kunstneriske nivået på programmet har blitt langt bedre. I betraktning at den gruppen programseksjonen ønsker å fremheve oftest arbeider med begrensede budsjetter, så kan kanskje dette ha å gjøre med kombinasjonen av tilgang til ny og rimelig digital produksjonsteknologi og større tilgang til filmpolitiske produksjonsfond slik som Hubert Bals Fund, en viktig samarbeidspartner for Rotterdamfestivalen. Årets konkurranseprogram bød i hvert fall på en rekke gode filmopplevelser. Hvert år deles det generøst ut tre ”tigere”. I år gikk disse til Sergio Caballeros Finisterrae (Spania), Sivaroj Kongsakuls Eternity (Thailand) og Park Jung-Bums The journals of Musan (S-Korea). I juryen fant vi blant annet Lucrecia Martel (The headless woman), Wisit Sasanatieng (Tears of the Black Tiger) og Lee Ranaldo (fra Sonic Youth). Caballeros film er en komisk tilnærmelse til eksistensiell modernisme, om to russiskspråklige spøkelser på vandring til Santiago de Campostela for å finne veien til gjenfødelse. Jeg er redd den ikke vil komme på Film Fra Sør (feil land), men se den om den skulle bli vist et annet sted! Om Eternity skriver festivalen ”the sort of love story that can only be believed in Thailand”. Dette er et nytt og fengslende bidrag til thailandsk slow-cinema (jevnfør fjorårets Cannes-vinner om Onkel Boonmee), om tilhørighet, til familie og sted og om båndene som alltid vil være der mellom levende og avdøde. The journals of Musan er på sin side et bidrag til sør-koreansk storbytristesse om en nord-koreansk illegal flyktning som i Sør-Korea prøver å få ender til å møtes og penger å sende til familien. Denne tilskueren hadde større glede (eller kanskje var det ubehag?) av sør-koreanske Yoon Sung-Hyuns eksamensfilm Bleak night, om en far som oppsøker sønnens tidligere venner etter at gutten (trolig?) har begått selvmord, for å få svar på hva som gikk galt. Filmen gir en mørk oppnøsting av intense relasjoner mellom tre venner i koreansk ”high school” og hvordan mangel på å kunne takle balanse mellom likeverdig vennskap og maktforhold kan gå. I konkurranseprogrammet fant vi også All your dead ones av colombianske Carlos Moreno, om en bonde som en morgen finner en stabel av femti mennskelik i åkeren sin, rundt et tema som er umåtelig betent i dagens Colombia: Den stadige og systematiske likvideringen av sivilister gjennomført av para-militære grupper. Verdt å nevne er også den korte situasjonsbestemte spillefilmen Alicía, go yonder av Elisea Miller (Mexico), skutt i stemningsøyeblikk på super-8 og DV, om en ung jente som reiser hjemmefra for første gang, til kjente i en liten by i sørlige Argentina.

Dette er bare en del av en rekke gode filmer som vi håper å kunne presentere i vår egen festival senere i år. Festivalens høydepunkt for min del fant jeg i det tidligere nevnte Return of the Tiger –programmet, i malyasiske Tan Chui Muis vidunderlige og drømmeaktige Year without a summer, også den blitt til gjennom støtte fra Hubert Bals Fund. Da passer det å runde av med å si at Film Fra Sør også gleder seg til å se vårt eget norske Sørfond operativt og del av å gi idealistiske filmskapere sjanse til å lage god film.

Brynjar Bjerkem / i Rotterdam for Film Fra Sør