close

Haifaa Al-Mansour - den smilende rebellen

Hun har laget spillefilm i Saudi-Arabia, et land uten kinoer, og hvor kvinner slett ikke holder på med sånt. Gikk du glipp av Den grønne sykkelen under Film fra Sør? Fortvil ikke. Den kommer på norske kinoer 1. november.  Les vårt spennende intervju med regissør Haifaa Al-Mansour her.

Av , foto: Johnny Nordskog 17. okt 2013

Det er umulig å ikke la seg rive med, eller røres til tårer av historien om Wajdja – jenta som over alt i verden ønsker seg sin egen, flunkende grønne sykkel. Med dette enkle utgangspunktet gir filmen et unikt innblikk i det saudiarabiske samfunnet de færreste av oss kjenner. Denne uka gjester landets første kvinnelige regissør Haifaa Al-Mansour Film fra Sør. 

Sykler, modernitet, endring?
Det var ikke bare enkelt å snike inn et møte med regissøren som alle vil ha en bit av. På Filmens Hus går hun rett fra det ene intervjuet til det andre. Trett er hun imidlertid ikke. Hun er snarere overveldet over den varme mottagelsen filmen har fått. Nå skal Den grønne sykkelen konkurrere om en oscarnominasjon.

-For meg er sykkelen et symbol på frihet, bevegelse og modernitet, forteller Haifaa. I det konservative landet er å sykle forbeholdt menn. Like fullt; regissøren hadde selv sin egen, grønne sykkel da hun vokste opp i en småby i Saudi Arabia på 70-tallet. Sykkelen var en gave fra faren, som ikke hadde noe i mot å trosse en litt lunken selger for å glede datteren. Faren ble også hennes inngangsport til filmens verden. For mens å se film hos majorieten av befolkningen var ansett som en synd, så hun mye film hjemme. –Med tolv barn i familien måtte han gjøre noe for at vi skulle holde oss i ro, smiler Haifaa.

En rebell blir til
Kanskje var det altså her den begynte, historien om Wajdja. Men mens tiåringen i filmen er freidig, tidvis frekk, og konstant ivrer etter å trosse systemet, var Haifaa en sjenert liten jente. Hun var ikke av typen som svarte tilbake, og gjorde sitt beste for å bli akseptert. Rebellen forble inne i henne, og kom først frem når hun begynte å lage film.

Det er ingen hemmelighet at Saudi Arabia er et land der det er vanskelig å være kvinne, for ikke å snakke om kvinnelig filmskaper. Men om Haifaa var sjenert som liten, skal en lete lenge etter en tøffere kvinne enn den hun er i dag. I et segregert samfunn hvor kvinner ikke kan vise seg offentlig med menn, bød filmingen på store utfordringer. En løsning var å filme fra en varebil, hvor hun kunne snakke med skuespillerne ved hjelp av walkie talkie. Haifaa ser imidlertid utfordringene i et positivt lys;

–Selv om det var frustrerende og bød på mye ekstraarbeid var det veldig lærerike erfaringer som jeg tar med meg. For meg er det også veldig viktig å jobbe innenfor de kulturelle rammene en står ovenfor, og gjøre det beste ut av situasjonen slik den er.

Bak stereotypiene
I motsetning til det en kanskje skulle tro så er Den grønne sykkelen på ingen måte en krass kritikk av det saudiarabiske samfunnet. Filmen er faktisk en skikkelig feelgood-film. Samtidig sniker den seg inn på hverdagslivet, der dagligdagse former for motstand kjempes, i det små. Det er naturlig nok den kvinnelige arena Haifaa kjenner best, og det er også kvinnene som står i sentrum. Sterke kvinner, fjernt fra klisjefylte offerroller, med den fryktløse unge Wajdja i front. Jenta som aldri kan få sjalet til å henge rett[1].

Men selv om de mannlige karakterene i filmen er mer perifere, er det viktig for regissøren å vise at også menn er sympatiske, og sammensatte mennesker.

-Jeg vil virkelig ikke fortelle en historie der menn er slemme og kvinner gode, slik er det bare ikke. Saudi-Arabia er et konservativt sted både for menn og kvinner, som på sett og vis alle er fanget i samme situasjon.

Hun legger imidlertid ikke sjul på at kvinner har behov for støtte fra familie og fra kollegaer for å få oppfylt sine drømmer. Den støtten var hun så heldig å ha selv, men det er for mange en lang vei å gå. Wajdjas bestevenn Abdullah er fullstendig uredd sterke kvinner, og en helt i denne sammenheng. Haifaa håper han kan inspirere en ny generasjon unge menn i Midtøsten, og at Wajdja kan inspirere jenter til å være tro mot sine drømmer.

Endring i det små
Hafiaa har gitt filmen en håpfull og vakker sluttscene, og hun legger ikke sjul på at hun er optimistisk med tanke på framtiden.

-Saudi-Arabia og Midtøsten er virkelig i endring, slik det er i resten av verden. Det er vanskelig å opprettholde en slik konservativ plass. Samfunnet åpnes opp gradvis, og som kvinne føler jeg meg mye friere. For meg er det viktig å fokusere på endringer i det små. Vi kan ikke forvente at store endringer skal skje over natten, legger hun til.
En slik endring er den nyerklærte loven som åpner for at jenter kan sykle i parker og på strender, sannsynligvis inspirert av Den grønne sykkelen. Loven trer i kraft kommende april

En ny generasjon, en ny fremtid
Jeg spør hvordan Hafiaa ser for seg at film kan være en del av framtidens Saudia-Arabia.

-Jeg håper vi vil få våre egne kinoer, så klart. Det ville pushe for flere filmer, og for mer penger inn i filmbransjen, og der det er penger er det bestandig bevegelse. Men for nå håper jeg først og fremst at folk i Saudi-Arabia kan forstå at film kan snakke for dem, ikke i mot dem. At det ikke handler om å eksponere vår kultur, men fortelle våre historier. Og om å være en del av den globale bevegelsen, bygge broer og inngå i en større verden.
Haifaa har stor tro på å skape roller og den rette atmosfæren for at endring blir mulig.

-Når folk ser eksempler på endring blir det nærmere en virkelighet.
Enten det er jenter som sykler eller kvinnlige regissører bak filmkamera.