close

F(rigj)øreren

Morten Traaviks Liberation Day, dokumentaren om historiens første rockekonsert i Nord-Korea, får norgespremiere på Film fra sør. Vi har tatt en snakk med den omstridte kunstneren og regissøren. 

Av , foto: Daniel Miller 15. aug 2016

Morten Traaviks Liberation Day, dokumentaren om historiens første rockekonsert i Nord-Korea, får norgespremiere på Film fra sør.

Det knytter seg visse forventninger til Liberation Day, der Traavik ikke bare setter i scene Nord-Koreas første rockekonsert noensinne med det legendariske kunstrockbandet Laibach som brekkstang: De to filmteamene han har med seg inn får også filme uhindret av Nord-Koreas beryktede sensurapparat gjennom en hel uke med høyspenning og sabelrasling både i prøvelokalet og på den storpolitiske arenaen. Anledningen, eller påskuddet, for konsertene er  Nord-Koreas 70-årsmarkering av landets frigjøring fra japansk okkupasjon i 1945, som også innebar splittelsen av den koreanske halvøya i et Sovjetvennlig nord og et USA-støttet sør.

PROVOKATØR OG KULTURELL AKTIVIST

Multikunstneren Morten Traavik er både anerkjent og omstridt, omtalt blant annet som
”selve prakteksempelet på kunstneren som provokatør og kulturell aktivist”. De senere årene
har han vakt både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og kontrovers med en serie banebrytende forestillingsprosjekter i nært samarbeide med myndighetene i den hemmelighetsfulle kommuniststaten Nord-Korea. Traavik gjør derimot ingen hemmelighet av sin fascinasjon for, og inspirasjon fra, kunstuttrykk som nærmer seg det totalitære og autoritære.
I Liberation Day, som han har regissert sammen med latvieren Ugis Olte, går Traavik kanskje lenger enn noensinne i å utfordre etablerte sannheter og fastlåste fiendebilder i opptil flere retninger og leire. Filmen dokumenterer en intens uke i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang, etter at Traavik har lyktes i å overtale myndighetene i det lukkede landet til å arrangere landets første rockekonsert noensinne. Det mildt sagt utfordrende førstevalget er hans gamle helter i det avantgardistiske og eksperimentelle industribandet Laibach.

- Hvordan reagerte bandet da du luftet ideen til konserten og filmen første gang?

- Etter at jeg regisserte ”The Whistleblowers”, førstevideoen til Laibachs comeback-
album i 2014, hadde både jeg og bandet lyst til å jobbe mer sammen og siden jeg allerede hadde jobbet i Nord-Korea noen år var idéen til konsertene nesten for opplagt til ikke å i det minste prøve å få satt ut i livet. Få band har vel som Laibach bygget, eller kanskje snarere avdekket, broer mellom forholdet rockestjerne/fans på den ene siden og diktator/undersåtter på den andre. Den eneste, ikke helt ubetydelige, tvilen bandet hadde var om dette i det hele tatt var mulig å få til, noe de jo ikke var alene om. 

- Filmen og konserten borger jo for kontroverser begge veier: Folk utenfor Nord-Korea kan kjapt beskylde deg for å lefle med et diktatorisk og brutalt regime, mens nordkoreanerne kunne tenke at dere holdt dem for narr med såpass spesiell musikk og sceneopptreden. Dine tanker rundt dette?


- Jeg sier som en verdsatt kollega fra det store lerretet: ”Why so serious?...”

 

LAIBACH KOMMER TIL OSLO

- Hvorfor har du valgt å legge norgespremieren til Film fra sør, og planlegger du å ta med deg noen gjester som har vært tilknyttet prosjektet?

- Ren karma. Festivalen kontaktet meg tidligere i sommer med forespørsel om å delta som foredragsholder og paneldeltaker i årets Nord-Koreaprogram. Filmen var på det tidspunktet nesten ferdigstilt og vi hadde heldigvis ikke inngått bindende avtaler med norske festivaler enda, så det var jo opplagt at årets FFS med sitt faktisk ganske modige og nytenkende fokus på Nord-Korea var en ideell plattform for norsk premiere.

- Som den gamle Hollywoodmogulen Bob Evans så vakkert sier det: ”Luck is when chance meets preparation.” Selvsagt kommer Laibach til Oslo-premieren, så får vi se om jeg får lurt over Nord-Koreas nordiske ambassadør fra Stockholm også. 

- Hva slags reaksjoner forventer du fra det norske filmpublikummet?

- Jeg vil vel snarere si ”håper” enn ”forventer”. Først og fremst: Interesse.
Filmen vil nok, som før antydet, utfordre en hel del forestillinger om hva Nord-Korea er og hva man kan få til der, men samtidig helt sikkert bekrefte andre.

- Men fremfor alt håper jeg at Liberation Day vil kunne oppleves som en film om musikk, iscenesettelse, myter, pop og propaganda i videre forstand, der Nord-Korea kun er areaen og ikke hovedrolleinnehaveren.  Tittelen på filmen henspiller jo ikke bare på den konkrete rammen rundt konsertene, den er samtidig et spørsmålstegn og en åpning for refleksjon.

 - Hva er din hovedmisjon med filmen?

- Verdensherredømme så klart! (Ond latter). Og, som jeg sier i filmen, kanskje litt folkeopplysning. Begge veier.

 

 
Design: Valnoir

BAKGRUNN:

Morten Traavik er regissør av scenekunst, film og musikkvideo, konseptkunstner, forfatter og skuespiller. I 2008-09 vakte han oppsikt verden over med «Miss Landmine», en missekonkurranse hvor alle deltakerne var henholdsvis angolanske og kambodsjanske landmineskadde kvinner. I 2010 var Traavik første og hittil eneste huskunstner i det norske Forsvaret med eget studio på Akershus Festning. Hans arbeid som forsvarskunstner skapte stor debatt, blant annet ble flere av verkene hans stoppet av den daværende forsvarssjefen personlig. (Traavik spiller for øvrig forsvarssjef i den TV2-aktuelle serien Okkupert.).

I løpet av 2012 måtte tre ulike ministre (Forsvar, Utenriks og Kultur) ta stilling til protester fra daværende opposisjon over Traaviks påbegynte samarbeide med Nord-Koreas kulturmyndigheter, som inkluderte både norske grensesoldater under instruksjon av nordkoreanske massegymnastikk-regissører og hele a-ha’s debutalbum Hunting High and Low innspilt med nordkoreanske trekkspillvirtuoser. 17.mai samme år arrangerte Traavik ”De 1. Norske Festspill” i Pyongyang med deltagelse fra fremtredende norske jazzmusikere, sangere og fotokunstnere. Han forfatterdebuterte året etter med delvis selvbiografiske Djevelen er en fallen engel (Aschehoug 2013).

I 2014 regisserte han «Kardemomyang» for Festspillene i Bergen, en konsertversjon av Thorbjørn Egners «Kardemommeby» med nordkoreanske musikkelever i hovedrollene, og tidligere på året musikkvideoen til Laibach «The Whistleblowers», det første samarbeidet mellom kunstneren og det slovenske bandet. Et samarbeid som ledet til Laibachs verdenskjente Nord-Koreakonserter i august 2015, og nå altså ”dokumentarmusikalen” Liberation Day.

Les også intervju med Morten Traavik i Vagant og på kultursiden til NRK

Hjemmesiden til filmen Liberation Day

Hjemmesiden til Laibach.

Hjemmesiden til Morten Traavik.