close

Taye Balogun - Fra den kenyanske slummen til Roskildefestivalen

Den 14. oktober har Music is Our Weapon sin uformelle Europapremiere under Film fra Sør. Regissør Taye Balogun har tatt turen til Oslo for å presentere det han omtaler som sin viktigste film til nå.

Av , foto: Silje Mørch 13. okt 2016

Film: MUSIC IS OUR WEAPON

Tid: 17:30

Sted: Vika 3

Billetter kan kjøpes HER.

(Gjenstående visning: Lørdag 15. oktober kl. 15.30 på Vika 3. Kjøp billetter HER).

Etter filmvisningen 14. oktober blir det regissørsamtale mellom Taye Balogun og Laura Camacho fra Oslo World Music Festival.

 

AFRO-FUSION REVOLUTION

Her i Norge og den vestlige verden er det flere som liker å uttale at vestlig pop-musikk har mistet den politiske slagkraften og betydningen den engang hadde. Lennons "Imagine", Edwin Starrs "War" og Niggas Wit Attitudes tilhører definitiv fortid. Hvorvidt det stemmer er en diskusjon for en annen dag, men det hersker i hvert fall liten tvil om den enorme betydningen musikken fortsatt har på det afrikanske kontinentet. 

Music is Our Weapon er en dokumentar som følger det kenyanske afro-fusion-bandet Sarabi på deres musikalske reise fra å etablere seg som ikoner i hjemlandet til opptredener på store internasjonale festivaler som Sauti Za Busara i Zanzibar, Afrika Oye i Storbritannia, Roskilde i Danmark og World Music Expo i Ungarn.
- Jeg lette ikke etter historien, det var den som fant meg, forteller Taye Balogun.

- I forbindelse med et arrangement organisert av Den afrikanske union befant jeg meg for tre år siden på en pub i Nairobi med live musikk, og det var der jeg så Sarabi for første gang. Jeg følte med en gang at det var noe spesielt med dem. Jeg forsto ikke hva de sang, siden jeg ikke snakker swahili, men jeg kunne likevel se en vrede i dem som fascinerte meg. Jeg arrangerte et møte med bandet, og hadde knapt snakket med dem i ti minutter før jeg visste at jeg ville lage filmen om dem. Historien deres rørte ved noe dypt inne i meg.

FRA DEN KENYANSKE SLUMMEN TIL ROSKILDE

Sarabi består av en gruppe unge voksne som alle vokste opp under harde kår i slummen i Nairobi. Omgitt av fattigdom og kriminalitet fant de sammen gjennom musikken og et urokkelig samfunnsengasjement, og utviklet seg etter hvert til å bli stemmen for Afrikas unge de selv trengte da de var barn.

- De har endret livet til utrolig mange unge mennesker. Der politikere feiler i å nå ut til den yngre generasjonen, klarer Sarabi det gjennom musikken sin. Dypt forankret i DNA-et deres er et ønske og vilje til reell forandring for unge afrikanere. De utfordrer etablerte sannheter og korrupte styresmakter som ønsker å holde ting som de er. Sarabi hadde aldri muligheten til å bli hørt i parlamentet eller å møte presidenten, men de hadde scenen.

BLOD, SVETTE OG TÅRER

Taye Balogun har bakgrunnen sin fra spillefilm, reklame, foto og Broadway-musikaler, og er foruten det mediedirektør for African Artist Peace Initiative. Han er opptatt av ting som klima, likestilling og fred, og er drevet av en visjon og samfunnsengasjement som på mange måter reflekterer den man finner hos Sarabi. Han har ofret mye, deriblant sparekontoen, for filmen han beskriver som sin viktigste til nå, og forteller at han opplevde flere økonomiske og emosjonelle nedturer i løpet av produksjonen.

- Jeg ville yte denne historien rettferdighet. Utenforstående organisasjoner har en agenda, og hvis du mottar penger må du svare til dem. Jeg har en kone og en tre år gammel sønn hjemme i Kenya, og det å balansere å være en god ektemann og far samtidig som jeg som kunstner prøver å få frem en historie med alt jeg har… Det har vært en reise som har kostet meg mye, men som til syvende og sist har hjulpet meg å vokse som person. Det er veldig viktig for meg å få historien om Sarabi ut i verden. Å vise at man ikke trenger å være sønn av en senator for å utgjøre en reell forskjell i verden.

Norge spiller ifølge Balogun en viktig symbolsk rolle i Sarabis musikalske reise. Han er glad for at filmen får Europapremieren sin nettopp i Oslo, på Film fra Sør, og gleder seg til visningen i den 14. oktober.

- Selv om dette er en historie om en guttegjeng fra den kenyanske slummen mener jeg samtidig at det er en fortelling som hvem som helst kan relatere til på et menneskelig plan. Jeg håper først og fremst at publikum vil like filmen, men håper samtidig at den klarer å formidle viktigheten av å ivareta barna våre, og at alle har evnen til å forandre verden på en positiv måte, uansett hvem du er eller hvor du kommer fra.

 music is our weapon