Regissørportrett: Naomi Kawase

Bli kjent med en av de store humanistene i japansk film under årets festival.

Naomi Kawase er kjent og verdsatt som en av de store humanistene i japansk film, langt på høyde med Hirokazu Koreeda (Shoplifters, Som far, så sønn). Hun gikk ut av Osaka School of Photography i 1989, og arbeidet de neste årene innen dokumentarsjangeren, hvor hun i stor grad bearbeidet traumet etter å ha blitt forlatt av sine foreldre i veldig ung alder. Kawases tilnærming til fiksjonen er også svært påvirket av hennes dokumentariske blikk. Den dokumentariske realismen som kjennetegner filmene hennes forsterkes av at hun ofte bruker amatørskuespillere, og fungerer som utgangspunkt for fortellinger om sosial status, fremmedgjøring og kollapsen av tradisjonelle familiestrukturer i samtidens Japan.

Det store internasjonale gjennombruddet kom med hennes første spillefilm Suzaku i 1997. For denne filmen vant hun, som den yngste regissøren til da, Camera D`or-prisen på filmfestivalen i Cannes. Siden den gang har hun laget hele 32 filmer, og svært mange av dem har hatt en selvskreven plass på Cannes-festivalen.

Dykker man ned i Kawases filmografi oppdager man en unik følsomhet og en usedvanlig evne til å portrettere forhold mellom mennesker. Mest kjent i Norge er hun for Under Kirsebærtrærne fra 2015, som forteller historien om den aldrende Tokue som med sin spesielle pannekakeoppskrift blir redningen for matboden til den unge kokken Sentaro. Gjennom emosjonell innlevelse og fokus på små, sjarmerende detaljer viser Kawase sin eksepsjonelle evne til å fange de små og store dramaene i folks liv. Med sin nyeste film True Mothers er det åpenbart at Kawase slutter ringen i bearbeidelsen av sitt eget barndomstraume. Her tar hun oss med inn i tanke- og følelseslivet til et par som ønsker seg barn, og til en mor som forlater sitt barn.

Filmer som inngår i portrettet: