Paradis: Kjærlighet

Tabu-fest servert på sølvfat. Seidl bretter ut middelaldrende kvinners sexturisme i Kenya. Det som umiddelbart møter oss i Paradis: Kjærlighet er postkort-vakre strender med sol, varme og tilsynelatende idyll. Her selges smykker lagd av skjell, tropiske drikker og ikke minst unge menn. Den middelaldrende alenemoren Teresa har pakket kofferten for å dra til Kenya. Hun lar seg friste av landets tropiske varme og vakre afrikanske menn. Etter noen miserable forsøk møter hun tilslutt unge Munga, gigoloen som overser hengepupper, cellulitter og selvforakt. Sultefôret på nærhet gir hun seg over for Mungas sjarm. Vel vitende om hennes egen ubehagelige rolle som «sukkertante» nekter hun likevel å innse det når Munga begynner å be om penger. Dette er den første filmen av en planlagt trilogi fra Seidl, og som forventet dissekerer han menneskeskjebner på celluloid. tr

Filmen har 18-års aldersgrense.

Ulreich Seidls merittliste er lang når det gjelder utleverende filmer. Han ble for alvor kjent for Hundedagene fra 2001, som blant annet vant Fipresci prisen ved Bratislava International Film Festival og juryprisen ved Bergen Internasjonale filmfestival. Paradis: Kjærlighet ble vist i konkurranse ved årets Cannes-festival.