Årets regissørportretter
Ingen festival uten et dypdykk i noen utvalgte regissører. I år fokuserer vi på Park Chan-wook fra Sør-Korea, Dominga Sotomayor Castillo fra Chile og Jayro Bustamante fra Guatamala.
Vi starter festivalen med storslått besøk av den verdenskjente regissøren Park Chan-wook. Den sørkoreanske filmskaperen mottar festivalens ærespris under åpningsseremonien 7. november. Før åpningsfilmen Parasitt, regissert av Bong Joon-ho, viser vi derfor også Park Chan-wooks berømte kortfilm Night Fishing (2011) som vant prisen for beste kortfilm på Berlinalen. Kjøp billetter til åpningen her.
Mesterlig sjangersjonglør: Park Chan-wook
For Oslos filmpublikum kunne lite være mer pirrende og sensasjonelt enn da Kammerpiken åpnet Film fra Sør i 2016. Et fyrverkeri av en thriller om hevn og kjærlighet, som ble hyllet for sin frigjørende portrettering av kvinnelig seksualitet. Og det fra en regissør som noen år tidligere ga oss den voldelige testosteronbomben Oldboy, andre del av en legendarisk hevn-trilogi som også inkluderer Sympathy for Mr Vengeance og Lady Vengeance. Sjangerfilmene har skaffet Park Chan-wook et verdensnavn på den internasjonale filmhimmelen.
Nå kommer koreaneren til Oslo for å motta Film fra Sør-festivalens ærespris for sitt unike bidrag til verdens filmarv. Det gir også anledning til et omfattende regissørportrett med hans filmer. For å utfylle bildet av en filmkunster med mange strenger å spille på, starter vi med blockbusteren JSA: Joint Security Area, som ble en kjempehit på kino i Sør-Korea på starten av 2000-tallet. Med senere filmer som Kammerpiken og I’m a Cyborg, but That’s OK har Park etter hvert blitt noe mer enn bare en hardbarket sjangerfilmregissør. Park har også virket som produsent, blant annet for landsmann Bong Joon-hos amerikanske gjennombruddsfilm Snowpiercer – et spennende apropos til årets åpningsfilm Parasitt.
De som kun kjenner Park Chan-wooks spillefilmer, kan også se fram til et spennende program med noen av hans kortfilmer og dokumentarer. Det inkluderer Night Fishing, en film skutt på iPhone som Park vant Gullbjørnen for under filmfestivalen i Berlin i 2011. Det er mye å glede seg til i møtet med årets åresgjest på Film fra Sør.
Les mer om besøket her
Fredag 8. november blir det regissørsamtale med Park Chan-wook før visningen av Oldboy på Cinemateket. Billetter til denne visningen slippes 15. oktober.
Indre og ytre landskap: Dominga Sotomayor
Med sin seneste film Godt Nyttår, Chile har Dominga Sotomayor Castillo fått sitt definitive gjennombrudd. Den sikret henne hovedprisen på den prestisjetunge filmfestivalen Locarno i Sveits fjor, som første kvinne i historien, og befester henne som en av de viktigste stemmene i chilensk film.
To stikkord – landskap og familie – kan tjene til å oppsummere hennes filmer så langt. Sotomayor peprer oss ikke med dialog og dramatikk. I stedet tar hun utgangspunkt i konkrete situasjoner, stemninger eller bilder. Hun prøver å skildre menneskers fysiske opplevelse av verden rundt dem, og ikke minst skaper hun rom hvor vi som publikum blir utfordret til å leve oss inn i karakterenes indre landskap: deres tanker og følelser. De fysiske rommene kan være små eller store, som familiebilen i debutfilmen Thursday Till Sunday eller stillehavskysten i Mar, men i sin siste film har hun utvidet persongalleriet, og skildrer en gruppe idealister som etter diktatoren Augosto Pinochets avgang i 1989 flytter ut på bygda for å starte et nytt fellesskap.
Dette lille samfunnet har klare likhetstrekk med Sotomayors eget oppvekstmiljø. Filmene hennes er ikke er selvbiografiske i forholdet 1:1, men springer ut fra hennes egen erfaring. De skildrer familier, og forteller fra synsvinkelen til barn som på terskelen til voksenlivet både føler på usikkerhet og sterk frihetstrang. Dermed bør de også kunne appellere bredt, selv om de er spesifikt chilenske historier med et lydbilde preget av spanskspråklig popmusikk.
Mandag 11. november blir det regissørsamtale med Dominga Sotomayor før visningen av God nyttår, Chile på Cinemateket. Billetter til denne visningen slippes 15. oktober.
Refseren fra Guatemala: Jayro Bustamante
En av de mest talentfulle, sterkeste og mest samfunnsengasjerte stemmene i dagens Latin-Amerika er filmregissør Jayro Bustamante. Med trilogien som vises på årets festival, undersøker han dype sår i Guatemalas samfunnssjel. Han står på de svakes side og skaper en sjelden nerve av indignasjon i historiene han maner frem på filmduken. De tre filmene er håndverksmessig i toppklasse, og har en forfinet sans for små detaljer samtidig som de anlegger større perspektiver: den uhyrlige behandlingen av maya-indianerne i Ixcanul og The Weeping Woman, og den nasjonale homofobien i i Tremors, hvor en familiefar fra øvre samfunnssjikt forelsker seg i en mann fra arbeiderklassen.
For Bustamante startet karrieren med studier i reklame og kommunikasjon ved San Carlos-universitetet i Guatemala. Deretter fortsatte han med filmstudier i Paris, før han dro til Roma og spesialiserte seg som manusforfatter på filmskolen Centro Sperimentale di Cinematografia. Frankrike ble landet hvor han først etablerte seg som regissør for det store lerretet, og etter å ha fått suksess med kortfilmen Cuando Sea Grande i 2012 vant han en Sølvbjørn på filmfestivalen i Berlin for sin første spillefilm Ixcanul i 2015). Den vant også Sølvspeilet på Film fra Sør samme år.
Allerede i 2009 grunnla han sitt eget produksjonsselskap, La Casa de Produccion, der han i tillegg til å produsere egne filmer også har fremmet karrieren til skuespillere fra filmene sine, som Maria Mercedes Coroy (Ixcanul, The Weeping Woman). I 2019 grunnla Bustamante IXCANUL Foundation, en veldedig organisasjon som bruker film for å øke kunnskap og skape sosial endring i Guatemala.
Fredag 15. november blir det regissørsamtale med Jayro Bustamante før visningen av Tremors på Cinemateket. Samtalen vil foregå på Skype. Billetter til denne visningen slippes 15. oktober