Lamb of God

Fortidens traumer vekker nåtidens forsoningsvansker i denne dramatiske og politisk tilspissete historien, om en families oppgjør med internt svik. Når Guillerminas morfar blir bortført av kriminelle og løsepengekravet viser seg vanskelig å imøtekomme, overtaler hun moren Teresa til å forlate sitt franske eksil og returnere til Buenos Aires for å bistå. Men Teresa blør fra sår som aldri er leget.
For å framheve de såre berøringspunktene mellom fortid og nåtid, beveger den argentinske regissøren Lucía Cedrón seg elegant mellom hjemlandet anno 1978 og 2002. I 1978 hadde Argentina hele verdens øyne på seg som arrangør av fotball-VM, noe som førte til at landets militærdiktatur slo enda hardere enn vanlig ned på subversive strømninger. Guillerminas foreldre var aktive motstandere av regimet, og den lille jentas uskyldige betraktninger av foreldrene får stor plass i de nøysomt kreerte tilbakeblikkene – som alltid initieres av en glidende og stilig klippeteknikk.
Lamb of God har likhetstrekk med brasilianske The Year My Parents Went on Vacation, som også koblet fotball til mangel på demokrati. Men fotballen er langt mindre fremtredende i Lamb of God, som heller fokuserer på de komplekse konfliktene som Teresas retur til hjemlandet åpner for. Forsoning må ta et kraftig oppgjør med svik og illojalitet, mens viktigheten av å kjempe for frihet – og mot fascisme – dominerer over minnene fra det turbulente 70-tallet.
Den argentinske nasjonens historiske traume er nemlig også denne splittede familiens traume. Vil en krise være nok til å forene familien igjen?