Jalainur

Vennskap, eksil og isolasjon trer frem som de primære temaene i kinesiske Zhao Yes dempede og stillferdige, men visuelt slående vakre film Jalainur, et mongolsk ord som betyr «havlignende innsjø». Etter over tretti år som lokomotivfører ved kullgruvene i det indre Mongolia, skal veteranen Zhu pensjonere seg og flytte hjem. Dette har Zhus yngre kollega Zhihong problemer med å avfinne seg med, og følger derfor sin mentor på den lange reisen hjemover. Dette åpner for både konfrontasjoner og varme øyeblikk av tilnærming mellom de to mennene, ulike som de er av natur og lynne.
Det kalde klimaet og det barske landskapet utnyttes til fulle av regissør Zhao, som har et våkent øye for den ekspresjonistiske effekten ultratotale kamerautsnitt av urørt natur har for følelsen av melankoli. Enkelte scener i filmen spiller på det paradoksale ved møter mellom naturens krefter og menneskelig sivilisasjon, som da barn spiller fotball på en innsjø som har fryst til is, eller menn spiller basketball i åpent terreng på en gold og øde slette. Zhao Ye lar også kameraet dvele lenge ved flukten til en plastpresenning, dansende i vinden minner den oss om Zhus økende følelse av tidens og livets forgjengelighet ved en epokes slutt. lab