Havana Suite

Sola står opp i Havanna og vi følger tretten vanlige kubaneres ferd gjennom dagen. Med sitt fravær av plot og dialog er Havana Suite både eksperimentell og vågal. Alt vi ser er utdrag fra en vanlig dag i Cubas hovedstad, så usammenhengende og tilsynelatende tilfeldig sammensatt at det tar en stund før seeren skjønner regissørens visjon om å fange et knippe menneskers ferd gjennom en helt vanlig dag i deres smertelig vanlige liv. Karakteriseringen av hver enkelt person er tålmodig konstruert i tråd med dagens rytme: En sykehusarbeider på dagtid forvandles til dragartist når kvelden faller på. Mannen som omsorgsfullt tar vare på sin mor spiller saksofon i nabolagets kirke om kvelden. I en gripende sekvens møter vi en enkemann og hans vesle sønn med Downs syndrom. De kommer seg gjennom dagen med smil og gjensidig støtte før de tar seg en skål i bar overkropp. Havana Suite ble etter premieren på Cuba i 2003 hyllet som en av landets beste filmer på årtier. Fernando Pérez fanger de hverdagslige gleder og bekymringer i menneskeliv fylt av hengivenhet, tap og forfølgelse av drømmer. red