Délice Paloma

Madam Aldjeria slipper ut av fengselet etter tre år innenfor murene. Hun blir møtt av sin tidligere medsammensvorne Sheherazade, nå tildekket og tradisjonstro, som gir henne nøkkelen til leiligheten hennes. Fra denne leiligheten drev velgjøreren Madame Aldjeria tidligere et firma som spesialiserte seg på å løse andres problemer. Ingen oppgave var for snuskete; madammen bisto gjerne med å bli kvitt plagsomme ektemenn, få tilslag på byggetillatelser eller tilby vakre jenter til ensomme menn. Om man bare orket å forsere de nærmere 150 trappetrinnene opp til leiligheten hennes. Paloma er den unge, uskyldige jenta fra landsbyen som kommer inn under Madam Aldjerias vinger og gjør stor suksess, særlig hos madammens sønn Riyad. Men så går noe plutselig veldig galt. Dèlice Paloma – navnet på en isdessert med sjasmin og roseblader – er en hendelsesrik filmatisk fargeklatt, med en karismatisk antiheltinne i hovedrollen. Det er de sterke kvinneskikkelsene som dominerer, og filmen tilbyr i tillegg både fengende nordafrikansk popmusikk (særlig tittelmelodien klistrer seg til hjernen!), forførende dansenumre og umulig kjærlighet. Handlingen blir retrospektivt fortalt gjennom Madame Aldjerias hese stemme av levd liv, idet hun ser tilbake på sin storhetstid. Men her er verken bitterhet eller nag, bare den bittersøte fortellingen om en tapt tid. Samtidig er filmen et spark oppover, til et system som er minst like korrupt som den skruppelløse madammen. Nadir Moknèche balanserer mellom kritikk og underholdning på mesterlig vis, og portretterer et moderne Algerie i endring. cb

Nadir Moknèche er blant Algeries mest kjente regissører, kjent for å utforske sensitive sosiale drama. Han ble født i Paris, og har studert film og teater. Moknèches spillefilmdebut var Le Harem de Madame Osmane (2000), og for den neste filmen Viva Laldjéria (2004) vant han «La Vague» på International Francophone Film Festival. Goodbye Morocco (2013) er hans nyeste film.