Fifi Howls from Happiness

Hva er lyden av død? Det sies at den siste gangen Bahman Mohasses var hjemme i Tehran brant han alle sine verk og forsvant. Over tre tiår senere filmer et kamera veggen på hotellrommet hans. Skyggene skuler, og kunstnerens død fyller våre ører. Etter den iranske revolusjonen i 1979 så man lite til maleriene og skulpturene til Mohasses. Når regissør Mitra Farahani presenterer ham for oss er det som en av de viktigste, men også mest fortrengte navnene i iransk kunst. Blant maleriene Mohasses ikke brant er en hylende dame i rødt; Fifi. Mannen vi møter har ingen sperrer. Hans språk, som hans kunst, kan oppfattes som vulgært. Mohasses har klare meninger, og dikterer med selvfølgelighet hvordan detaljene i filmen om ham skal være. Mohasses kan ikke fordra nåtiden, og han orker knapt tenke på fremtiden. Det er først med visjonen om et nytt prosjekt at musikken kommer inn. Et gledens prosjekt som resulterer i en jakt på den rette fargen. For vil han finne sin magenta eller vermilion? Er denne rødnyansen den siste han ser? baa

Regissør Mitra Farahani er selv iransk maler, og har laget flere filmer som har fått den iranske regjeringen til å knurre. Da hun ankom Tehran i 2009, ble hun umiddelbart arrestert og fengslet i tre dager. Farahani har tidligere laget to filmer, hvorav en av dem vant en Teddy Award ved Berlinalen i 2002.