Den hvite ballongen

Razieh er en liten, men viljesterk jente med bare én tanke i hodet på denne vårlige iranske nyttårsaftenen; å skaffe seg den fantastisk pene, store gullfisken hun har sett i vinduet til dyrebutikken. Dessverre har moren overhode ikke lyst til å hjelpe henne med penger til dette, men etter mye masing, og med litt hjelp fra storebroen, får hun endelig overtalt moren. Lykkelig løper hun til dyrebutikken med en pengeseddel i hånden, til innkjøp av den høyt ønskede fisken. Men veien ditt er lang og kronglete, og full av utfordringer. Det finnes nemlig mange spennende distraksjoner for en nysgjerrig syvåring ute i Teherans livlige gater, og den dyrebare pengeseddelen har en uheldig tendens til å bli borte!

Den hvite ballongen er Jafar Panahis spillefilmdebut. Den tar utgangspunkt i et manus diktert på bånd under en biltur sammen med den kjente iranske regissøren Abbas Kiarostami. Resultatet ble en sjarmbombe av en film, og sikret Panahi prisen for beste debutfilm under filmfestivalen i Cannes i 1995.

Panahi benyttet seg for det meste av amatørskuespillere for å skildre det rike og spennende gatelivet i Teheran. Under hans mesterfulle regi leverte hjerteknuseren Aida Mohammadkhani og de andre barna utsøkte prestasjoner. I sin jakt på gullfisken støter Razieh på ulike skikkelser, fra omreisende slangetemmere til snille gamle damer, travle skreddere og soldater på permisjon. Disse vignettene lar oss betrakte det moderne Iran fra et barns perspektiv, med Panahis subtile kombinasjon av humor, følelse og autentisitet.

Den hvite ballongen er både en virkelighetsnær skildring av livet og en moralsk fabel med et varmt, menneskelig hjerte. Det er bare å la seg sjarmere av denne perlen av et eventyr!
Filmen er tillatt for alle, men passer fra 9 år.

Jafar Panahi er en av vår tids ledende iranske filmskapere, kjent for Den hvite ballongen (1995), Sirkelen (2000) og Offside (2006), som har vunnet bred internasjonal anerkjennelse samt en rekke priser ved store filmfestivaler. Hans filmer kombinerer neorealistisk estetikk med bitende humor og samfunnskritikk, der vekten særlig ligger på situasjonen for iranske kvinner. Til tross for at han siden 2010 har hatt statlig forbud mot å lage filmer og er blitt utsatt for husarrest over lengre perioder, har han fortsatt å lage og utbre sine filmer. Hans siste film Taxi Teheran (2015), som ble spilt inn i hemmelighet, sikret ham Gullbjørnen under Berlinalen.