For et land som i hovedsak består av en kystlinje og høye fjelltopper, er det ikke rart at Chiles historie preges av befolkningens forhold til vannet. Lenge før spanjolene kom til Chile, brukte folket her sjøen for å komme seg rundt like mye som for å skaffe seg mat. Havet betydde alt for dem. Fremdeles er havet utenfor Chile et av verdens rikeste fiskeområder. Men kanoer og garn er byttet ut med flytende fiskefabrikker eid av gigantiske konsern med hovedkontorer langt unna Chile.

The Pearl Button er et nostalgisk blikk på chilenernes lange forhold til havet og hvordan dette har formet landet i dag. Resultatet er en vakker og poetisk film om en nasjons identitet. Regissør Guzmán bringer ikke bare inn urbefolkningens mytologi, men kobler dette også med regimet som Chile levde med under Pinochet. The Pearl Button er ikke en dokumentar fylt av fakta og tall, men gir likevel mye rom for ettertanke. Stilmessig har filmen mye til felles med Guzmáns forrige dokumentar, Nostalgia for the Light. For også denne gangen preges mye av historien av minnene om tiden da Pinochet styrte landet. Havet var ikke bare en kilde til næring, men ble også gravplassen for en rekke av de som forsvant mellom 1973 og 1990.

Patricio Guzmán (f. 1941) er en chilensk regissør og forfatter. Han har laget flere dokumentarer om Chiles historie. Tiden under Pinochets styre har preget mye av Guzmáns liv, noe som kommer tydelig frem i hans filmografi. Blant hans mest kjente filmer er dokumentarene Salvador Allende (2004) og Nostalgia for the Light (2010).

Originaltittel El botón de nácar

År 2015

Regissør Patricio GUZMÁN

Manusforfatter Patricio GUZMÁN

Spilletid 1t 22m

Format -

Lenker IMDb