They Will Have to Kill Us First

Tenk deg å en dag våkne opp til at musikk er blitt forbudt? Dette ble en realitet da islamske fundamentalister tok kontroll over den nordlige delen av Mali i 2012 og innførte historiens strengeste tolkning av sharialov. Radiostasjonene ble stengt, musikkinstrumenter ødelagt og musikere ble plutselig en forfulgt gruppe utsatt for trusler om tortur og død. Schwartz' dokumentar lar oss møte flere av musikerne som er tvunget i eksil og deres kamp for å returnere til hjemlandet for å holde musikken i live. De svært personlige intervjuene med Songhoy Blues, Disco og Jimmy, Moussa og Kharia viser individer som nekter å la seg kneble, og som alle har ulike strategier for å overvinne regimet.

Dokumentaren er flott filmet og vever de ulike skjebnene inn i hverandre på en god måte. Det er særlig spennende å følge bandet Songhoy Blues som begynte å spille sammen i en flyktningleir og som derfor paradoksalt nok er dannet på grunn av musikkforbudet. I eksil møter bandet vestlige musikere som Damon Albarn og Nick Zinner, og har i dag utgitt debutalbumet Music in Exil. Musikken lever altså videre i utlandet, men sangeren Kharia bestemmer seg for å gjøre noe drastisk også i Mali. Med sitt eget sitat; "It's not life without music," i bakhodet bestemmer hun seg for å lage en konsert i det okkuperte Timbuktu med livet som innsats. Å la filmen kulminere i nettopp denne konserten gjør filmen svært spennende helt til siste slutt.

They will have to kill us first er en svært sterk og rørende dokumentar om en kulturkrig, men også om fremtiden til et helt land. Det er en film som viser hvordan musikk er en menneskerett og hvordan den kan brukes som politisk våpen.

Johanna Schwartz er en amerikansk filmskaper og fotograf. Hun arbeider med filmer over hele verden, men har et spesielt fokus på Afrika. Hun har produsert og regissert filmer for blant annet BBC, National Geographic og The History Channel. Denne dokumentaren er hennes langfilmsdebut som hadde premiere på SXSW 2015.