Endless Poetry

Alejandro Jodorowsky er tilbake med en kritikerrost oppfølger til sin selvbiografiske film The Dance of Reality (2013), som tok for seg hans tidlige barndom, samt elementer av farens liv. Endless Poetry handler om regissørens ungdom og tidlige voksenliv, og kan ses helt uavhengig av dens forgjenger. Filmen er blitt beskrevet av filmbladet Variety som en av hans mest tilgjengelige filmer, “kanskje til og med hans beste”. Den fungerer i alle fall som en god introduksjon til regissørens elleville univers.

Fortellingen starter idet Jodorowsky-familien forlater provinsen og flytter til den chilenske hovedstaten Santiago, hvor den unge Alejandrito lærer å kjenne sitt kunstneriske potensiale, til tross for farens strenge opposisjon. Det er 1940-tallet, og Santiago byr på mange møter av avgjørende betydning: med Garcia Lorcas poesi, samt med andre artister og poeter som blir venner og elskere. Sammen eksperimenterer de med livet og kjærlighet, i et forsøk på å leve et poetisk, sanselig og autentisk liv.

Jodorowskys yngste sønn Adan spiller rollen som den naive, stor-øyde poeten i møte med verden - mens regissøren selv står og kommenterer handlingen. «Hva eksisterer kunsten for?» spør den aldrende Jodorowsky, i en dialog med seg selv på tvers av tidsaldre og generasjoner.

Denne Fellini-inspirerte fantasmagorien har et magisk, sirkusaktig preg: Her finner du alt fra dansende skjeletter og lidenskapelige dverger til røde djevler, pantomimekunstnere, tarot og mye, mye mer. Det er bare å hengi seg filmens konstante visuelle oppfinnsomhet og overskridelse - vi en deilig annerledes filmopplevelse! Et fantastisk, rørende og poetisk vitnesbyrd om kunstens eksistensielle betydning.

Alejandro Jodorowsky (f. 1929) er en levende legende, mest for kjent for de esoteriske og surrealistiske filmene El Topo (1970), The Holy Mountain (1973) og Santa Sangre (1989). Den chilenske 87-åringen har også virket som skuespiller, teaterinstruktør, komponist, tegneserieforfatter og selverklært «psychomagiker».