Smaken av kirsebær

Smaken av Kirsebær ble belønnet med Gullpalmen i 1997, og handler om iraneren Mr. Badii (Homayoun Ershadi) som har planlagt selvmordet sitt til hver minste detalj. Tanken er å ta en overdose av sovepiller og gravlegges i et hull, som han allerede har gravet, på en åstopp utenfor Teheran. Det er bare ett problem; han trenger hjelp til å få noen til å fylle igjen hullet etter at han er død. Dette er han villig til å betale en betydelig sum av penger for. Filmen følger derfor Badii, kjørende rundt i hovedstaden, på jakt for å finne noen som kan hjelpe ham med oppgaven, men han ønsker ikke å fortelle grunnen til at han ønsker å ta livet av seg. Dette gjør at han kommer i kontakt med særlig tre skikkelser; en kurdisk soldat, en afghaner og en aserbajdsjaner som stopper ut dyr . De har alle ulikt syn på selvmordet når han forteller dem hva han har tenkt til å gjøre. Spørsmålet som etter hvert melder seg for oss som tilskuere er om Badii egentlig er så bestemt på selvmordet når alt kommer til alt, eller om det finnes andre utveier. Og kanskje er det noe så enkelt og godt som kirsebær som skal til for å få noen til ombestemme seg.

Filmen er minimalistisk og hovedsakelig filmet i lange tagninger og har periodevis minimalt med dialog. Dette er spesielt synlig i slutten på Smaken av Kirsebær når Kiarostami bryter den fjerde veggen og vi som publikummer dras inn i selve innspillingen av filmen.

Abbas Kiarostami er en av Irans mest kjente filmregissører som døde tidligere i år. Close-Up fra 1990, Smaken av kirsebær (1997) og Møte i Toscana (2010) er noen av de mest kjente filmene hans. Filmene til Kiarostami er kjent for å ha barn i hovedrollen og er ofte realistiske dramaer som er preget av en god porsjon humor.