April's Daughter

Det kan virke som galskap av en ung jente som venter barn å la være å fortelle det til sin egen mor. Ikke minst når jenta mangler jobb og utdannelse, og barnefaren er like uerfaren. Men 17 år gamle Valeria har sine grunner. Det skjønner vi når moren April dukker opp, to måneder før termin, og flytter inn hos Valeria og søsteren Clara i familiens feriehus. For April er sine døtres rake motsetning – rik, vakker, selvsikker og handlekraftig, og med rikelig erfaring etter selv å ha blitt mor i ung alder.

Lenge før barnebarnet Karen engang er født, tar April kontroll over situasjonen og også mye av omsorgen for henne. Men er det egentlig ønsket om å hjelpe til som driver April?

April’s Daughter utvikler seg til en nervepirrende thriller som holder på spenningen helt til siste bilde. Den er også temmelig opprørende, men regissør Michel Franco faller aldri for fristelsen til å overdramatisere. Det er snarere noe distansert, avklart og nesten nøytralt over filmskapingen hans, som tvinger oss til å observere selv, og tenke over om ikke de til dels hensynsløst uansvarlige karakterene faktisk prøver å handle logisk. At filmen foregår i Mexico, hvor ødelagte familier uten fedre er svært vanlig, er i alle fall én nøkkel til å forstå det som skjer. Cato Fossum

Michel Franco (f. 1979) er regissør og produsent fra Mexico. Han har vært en gjenganger på filmfestivalen i Cannes, og vant debutprisen Gullkameraet der for sin første spillefilm Daniel & Ana i 2009. Norske publikummere vil trolig kjenne ham best fra dramaet After Lucia, som gikk på norsk kino i 2012.