Caniba

3. juni 1981 ble en japansk utvekslingsstudent arrestert i utkanten av Paris. I hånden bar han en koffert fylt med restene av en nederlandsk medstudent han tre dager tidligere hadde drept og spist. Etter å ha erklært ham psykisk syk og utilregnelig valgte franske myndigheter å sende ham tilbake til Japan, hvor han grunnet smutthull i rettssystemet ble satt fri i 1986.

Det er blitt laget flere dokumentarfilmer om kannibalen Issei Sagawa, men ingen ligner Caniba. Regissørduoen Véréna Paravel og Lucien Castaing-Taylor har valgt å nærme seg det ubehagelige og svært forstyrrende materialet på kunstnerisk ambisiøst vis. Både fysisk og psykisk beveger filmen seg så tett på Sagawa og broren hans, at det nærmest føles som vi dykker ned i hudporene deres. Resultatet er et komplekst og dypt forstyrrende intervjuportrett, et sted i landskapet mellom videokunst og kinodokumentar.

Ettersom Sagawa for et par år tilbake ble rammet av slag, bor han nå sammen med sin bror, som tar vare på ham. Filmskaperne har på imponerende vis klart å komme under huden på Sagawa, som forteller om forbrytelsen, sitt eget ønske om å bli spist, den seksuelle drivkraften bak hans opplevelse av kannibalisme, og hvordan han har utnyttet oppmerksomheten han fikk i etterkant – ved å lage en manga-tegneserie av den grusomme hendelsen. Ved å videreføre den kompromissløse estetikken de utforsket i sine tidligere dokumentarfilmer (som Leviathan og Somniloquies), har Paravel og Castaing-Taylor laget en sjeldent forstyrrende og dyster, men på samme tid svært vellaget dokumentar du trolig aldri har sett maken til. Caniba deltok i sideseksjonen Orizzonti under filmfestivalen i Venezia, hvor den ble belønnet med juryens spesialpris. Truls Foss

Advarsel: Filmens eksplitte gjengivelse av selvskading og detaljerte gjenfortelling av Sagawas forbrytelse gjør at enkelte publikummere vil kunne finne den støtende.

Véréna Paravel (f. 1971) fra Sveits er kunstner og Lucien Castaing-Taylor (f. 1966) fra Storbritannia er filmskaper. Begge er også antropologer, og er tilknyttet Harvard-universitetet i USA og avdelingen Sensory Ethnography Laboratory, hvor de arbeider med etnografi og visuell kunst. Sammen har de laget nyskapende dokumentarfilmer som Leviathan (2012) og Somniloquies (2017).