Manuscripts Don't Burn

Der iransk film ofte har brukt subtil allegori, var Manuscripts Don't Burn direkte i sin politiske kritikk av Iran under Mahmoud Ahmadinejads styre. Så direkte at da den hadde premiere under Cannes-festivalen i 2013 var navnene til alle medvirkende fjernet fra rulleteksten for deres egen sikkerhets skyld – kun regissør Mohammad Rasoulof var kreditert.

Nullpunktet fortellingen springer ut fra, er en virkelig hendelse: På 1990-tallet var en busslast med forfattere og opposisjonelle utsatt for en nestenulykke. Alle overlevde, og filmen følger flere av dem, nå bitre og desillusjonerte over Irans utvikling mot totalitært regime. Men filmen starter på en annen kant, med to menn som kjører rundt i Teheran tilsynelatede uten mål og mening. Etter hvert forstår vi at de er statlige agenter, eller bøller, på jakt etter et manuskript som avslører at bussulykken i virkeligheten var et kaldblodig drapsforsøk utført av staten.

Det blir både bekmørkt og brutalt når fortellingens to hovedspor flettes sammen til slutt. Manuscripts Don't Burn er en saktegående thriller, hvor den innestengte atmosfæren speiler karakterenes politiske fangenskap. Cato Fossum

Mohammad Rasoulof (f. 1972) er en av Irans fremste nålevende filmskapere. Han er opprinnelig sosiolog, men studerte filmredigering ved Sooreh-universitetet og laget en rekke kortfilmer på 1990-tallet. Etter spillefilmdebuten i 2002 har han laget ytterligere seks langfilmer. Hans tre siste filmer har alle vunnet priser ved filmfestivalen i Cannes.