Refugiado

Trusselen er usynlig, men desto mer overhengende, og friheten dyrebar og skjør i Refugiado, Diego Lermans dramathriller som var en av de store oppdagelsene under Cannes-festivalen i 2014. Den er fortalt gjennom øyene til syv år gamle Matias, og vi aner uråd fra begynnelsen, idet han venter forgjeves på at moren Laura skal hente ham i bursdagsselskapet til en venn. Hvorfor kommer hun aldri? Så finner han henne bevisstløs på gulvet hjemme i leiligheten. På sykehuset etterpå forstår vi at Matias' pappa Fabian har banket henne, at hun er gravid, og at noe fryktelig kan skje dersom han finner dem.

Refugiado følger mor og sønn fra krisesenter til krisesenter, til øyeblikket hvor Laura innser at flukt er eneste mulighet. Kamera hviler tett på de to, og informasjonen blir sparsomt porsjonert ut. Det gjør filmen til tider nesten uutholdelig spennende. Den formidler på mesterlig vis den forvirringen Matias føler, hvor utsatt han er, og hvordan han og moren må belage seg på å leve i usikkerhet, kanskje resten av livet. Her gir filmen oss ingen falske forhåpninger, men lar oss også få oppleve øyeblikk hvor Laura og Matias kan glemme alle bekymringer og bare være en familie.

Diego Lerman snakket med mange ofre for familievold i forarbeidet til filmen. Resultatet er en empatisk og foruroligende film, med strålende prestasjoner fra Sebastian Molinaro og Julieta Diaz i de to hovedrollene. Cato Fossum

Diego Lerman (f. 1976) fra Buenos Aires er en sentral skikkelse i den oppblomstringen argentinsk film har opplevd etter årtusenskiftet. Han er også produsent innen film og TV. Sammen med sin faste med-manusforfatter Maria Meira har han laget fem prisbelønte spillefilmer.