An Elephant Sitting Still

Dette er noe utenom det vanlige. An Elephant Sitting Still er en fire timer lang og fullstendig hypnotisk kinesisk film som har alt som skal til for å bli en moderne klassiker.

Da An Elephant Sitting Still hadde premiere på filmfestivalen i Berlin i februar, var det kjent at regissøren hadde tatt selvmord i en alder av 29 år høsten i forveien. Dette ga filmen «an instant cult status», som bransjebladet Hollywood Reporter formulerte det, og det påvirket mottakelsen av filmen; den fremstår som en tragisk og nesten mytisk svanesang fra en plaget kunstnersjel. Dette var den eneste spillefilmen regissør Hu Bo lagde før han tok livet sitt i oktober 2017. Hu Bo var opprinnelig kjent som forfatter, og An Elephant Sitting Still er basert på en av hans egne noveller.

Handlingen utspiller seg i løpet av én dag i en kinesisk småby. En grå og skitten industriell småby, preget av slitasje og forfall. Vi følger et knippe karakterer gjennom dagen: En tenåring som ved et uhell dreper en skolebølle i en konfrontasjon i en trappeoppgang, og som siden må flykte fra offerets kriminelle bror. En tenåringsjente som har et forhold til en av de ansatte på skolen, og som er redd for at en kompromitterende video skal komme ut. En småkriminell som har et forhold til en jente, som fører til at kjæresten hennes tar livet sitt. Og en eldre mann som blir bedt om å flytte på gamlehjem, slik at sønnen kan ta over leiligheten hans.

An Elephant Sitting Still tegner et blekt, desillusjonert bilde av det moderne Kina, på en måte som plasserer Hu Bo rett ved siden av Jia Zhang-ke (Unknown Pleasures, Still Life, A Touch of Sin), som har vært en av de beste og mest interessante filmskaperne i Kina de siste to tiårene, med filmer om fremmedgjorte mennesker i et Kina i radikal forandring. Det er også mulig å se fellestrekk med den ungarske mesteren Bela Tarr, og hans lange, nedstemte filmer som typisk følger et knippe karakterer over et avgrenset tidsrom, med flytende kameraføring og mange lange tagninger som skaper en helt spesiell stemning. An Elephant… har også, som filmene til Bela Tarr, preg av å være en eksistensiell fabel. Tittelen refererer til en fortelling om en elefant i den nordkinesiske byen Manzhouli, som har satt seg ned i stille protest, og som sitter der, upåvirket av – eller likegyldig til – det som skjer rundt den.

An Elephant Sitting Still er en film som er både ambisiøs og storslått på den ene siden, og stillferdig og sår på den andre – den er stor og liten, hardtslående og følsom, rå og finstemt, kynisk og empatisk – alt på samme tid. Med en spilletid på nesten fire timer, og med de lange scenene og den duvende rytmen, blir det en nesten svimlende filmopplevelse. Dette er uten tvil en av årets sterkeste og mest originale filmer, og en film som vil bli husket. (Cinemateket)

Hu Bo (1988-2017) var fra Jinan i Shangdong-provinsen i Kina. Han studerte ved filmakademiet i Beijing, og var også en anerkjent forfatter. Før An Elephant Sitting Still laget han flere kortfilmer i tillegg til å gi ut romaner og noveller. Hu tok sitt eget liv 12. oktober 2017.