Graves Without a Name

Filmskaper Rithy Panh har kalt sine to siste filmer for The Missing Picture og nå altså Graves Without a Name. Begge titlene sier noe om den nærmest umulige oppgaven han har viet store deler av livet til: å fortelle om Røde Khmers folkemord i Kambodsja i årene 1975-1979. For hvordan og hvorfor lete fram enkeltskjebner blant de nærmere to millioner som døde? Og hvordan kan vi i det hele tatt forestille oss død, kynisme og brutalitet i en slik skala?

Mens The Missing Picture gjenskapte scener ved hjelp av utallige små figurer i leire, går Graves Without a Name i en ny retning. Den er mer opptatt av de pårørendes liv og helbredelse enn av de døde, og for første gang opptrer også Panh selv foran kamera. Han intervjuer bønder på landsbygda, hvor levningene etter de døde tyter fram fra jorda de arbeider med. Vi ser ham også forberede seg mentalt og spirituelt - gjennom diverse religiøse ritualer - på å lete etter gravene til sine egne slektninger som døde i folkemordet.

Letingen er flettet sammen med nydelige bilder som assosierer til sorgprosessen Panh går igjennom. Filmens fortellerstemme siterer alt fra Panhs egne tekster til den franske poeten og antikrigs-aktivisten Paul Elouard, og dette lydsporet alene er verdt inngangspengene.

Graves Without a Name er fortellerkunst på sitt ypperste. Det er et vitnesbyrd om hvor smertefullt, men samtidig nødvendig det er å hedre både overlevende og døde etter en katastrofe. CFO

Rithy Panh (f. 1964) er en fransk-kambodsjansk filmskaper og forfatter, født i Phnom Penh. Han flyktet til Thailand i 1979, og har senere laget en rekke prisbelønte filmer om folkemordet i Kambodsja. Panh er utdannet ved den franske filmskolen Le Fémis.